Nå tenkte jeg mer på pengebruk enn moral (selv om disse to på et vis går hånd i hånd) - ang moralen er vi skjønt enige. Nå er ikke ENIC moralsk perfekte heller (all den tid både Joe Lewis og selve selskapet er tungt inne i skatteparadiser), men på en skala fra AFC Wimbledon til sportsvasking, er vi selvsagt på den "gode" siden.
Poenget mitt er at det finnes flere måter å drive en fotballklubb på "riktig" måte (uten å spytte inn masse eksterne midler). Alternativene er ikke nødvendigvis å dra en Leeds (en ofte brukt stråmann i liknende type diskusjon) eller å bli eid av en oljestat. FSG er jo her kanskje det fremste eksempelet, Kroenke og Glazer (som bruker klubbene som rene melkekuer) det værste.
Ang. Levy: Jeg har som sagt stor respekt for måten klubben har bygd seg opp under ham, og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte (altså oljepenger etc). Jeg skjønner også at stadion skal finansieres (selv om planen, såvidt jeg har skjønt, alltid har vært at den skal nedbetales over tid, og "selvfinansieres" via eksterne events osv, og således aldri skulle påvirke den sportslige satsningen i altfor stor grad), og jeg skjønner at vi nå er i en ekstra vanskelig skvis pga korona.
Problemet mitt med Levy er at han virker å drive klubben som en stram business basert på noen urokkelige prinsipper på absolutt alle områder. Dette ble spesielt klart for meg etter alt surret med permitteringer. Det er sikkert vel og bra på en del områder, men ikke alltid når det gjelder det sportslige eller (i tilfellet permitteringer) klubbens rolle som "institusjon". Og det går an å kombinere disse, det har FSG vist bl.a. (iallefall sportslig, de surra også med permitteringer)
Levy virker som sagt ikke å klare å binde seg 100% til sportslige prosjekter. Fair enough å sette en grense, men la nå i allefall fagfolkene få fritt spillerom innenfor disse grensene? Paul Mitchell er ingen idiot, han skjønte åpenbart hva han gikk til, så han sa neppe opp fordi han hadde sett for seg å få bruke hundrevis av millioner av fantasipund da han tok jobben. Sommeren 16/17 er jo et fint eksempel; hva hvis Poch og Mitchell hadde fått viljen sin, og vi hadde hentet Mané og Wijnaldum? Hadde kanskje tapt litt på kort sikt, men ikke akkurat summer som hadde gitt oss trøbbel med FFP. Ironisk nok endte vi opp med å panikkjøpe Sissoko og N'Koudou i det samme vinduet (for en latterlig overpris). Eller sommeren etter når Grealish var tilgjengelig for rundt 30 mill hele vinduet frem til Villa fikk nye eiere. Kan vel trygt slå fast at han hadde vært verdt de pengene, uten at det hadde ruinert oss på daværende tidspunkt heller, men Levy skulle selvsagt presse ned prisen. På tross av at Pochettino ettertrykkelig hadde bedt ham om å "be brave".
