Velkommen, gjester
Brukernavn: Passord: Husk meg

EMNE: Jose Mourinho

Jose Mourinho 3 måneder 2 uker ago #80665

  • Knut
  • Knut's profilbilde
  • Offline
Lurte på det samme selv, og i likhet med deg lurte jeg ikke nok til å ville tegne abonnement. Anyone? :lol:
-- The crest on the front of the shirt will always be bigger than any name on the back --
Siste endring: 3 måneder 2 uker ago av Knut.
Du må registrere deg og logge inn for å kunne skrive i forumet.

Jose Mourinho 3 måneder 2 uker ago #80666

  • CWaddle
  • CWaddle's profilbilde
  • Offline
Nå er det slik i disse koronatider at aID, (amedia) har åpnet alle pluss artikler for alle nettaviser som er under deres paraply. Mange lokalaviser sine nettversjoner er under denne paraplyen.Deriblant min :)
Har ikke redigert noe så her er det kun ren klipp og lim


Av Chris Flanagan (FourFourTwo) , Anders Zerener (oversetter) og Per Møller Pettersen (oversetter)
Publisert:22. mars 2020, kl. 18:45
Ti lange år er gått siden José Mourinho sist vant Champions League, og de årene har ikke vært harmoniske. En tredje triumf i Europa virker langt unna, men Spurs-sjefen har ikke gitt opp.

Denne artikkelen er fra FourFourTwo. Les flere saker fra FourFourTwo her.

På mange måter har José Mourinho og Sir Walter Raleigh alltid vært like. Som en erfaren oppdager i fremmed land tilbragte Raleigh mange år på søken etter El Dorado. Den tapte byen, angivelig dekket av gull, var et legendarisk sted i det spanske imperiet. El Dorado ble antatt å ligge et sted i Sør-Amerika, og utallige oppdagere prøvde å finne byen.

Raleigh var muligens fra Devon, men han ønsket å forsøke seg han også. Mens den anglo-spanske krigen pågikk, seilte han til Trinidad, tok en spansk guvernør til fange og grillet han for informasjon om tidligere ekspedisjoner til El Dorado. I 1595 satt Raleigh av gårde oppover Orinoco-elva i nabolandet Venezuela.

Mourinho har ved gjentatte anledninger sammenlignet målet om å vinne Europas største fotballturnering med denne jakten på den myteomspunnede byen.

- Champions League er som El Dorado, sa Mourinho, og da siktet han ikke til den lite vellykkede BBC-såpeoperaen.

Han har sanket El Dorados rikdommer to ganger før. Den forrige gangen var for et tiår siden, da Inter slo Bayern München i 2010-finalen. Mourinho brøt sammen i tårer da Howard Webb blåste i fløyta for siste gang på Santiago Bernabéu i Madrid.

Mourinho hadde akkurat blitt den tredje manageren som hadde vunnet turneringen med to klubber. Ernst Happel hadde vært trener i 21 år før han klarte det, Ottmar Hitzfeld i 18 år. Mourinho klarte det på bare ti år. I det øyeblikket, proppfull av glede, med matchballen som en suvenir og sønnen på skuldrene - fikk Mourinho alt han hadde ønsket seg. (Nettavisen)

FORRIGE GANG: Hvor mye triumfen med Inter i 2010 betydde for José Mourinho var ikke vanskelig å se. Her etter kampslutt i Madrid for snart ti år siden.
FORRIGE GANG: Hvor mye triumfen med Inter i 2010 betydde for José Mourinho var ikke vanskelig å se. Her etter kampslutt i Madrid for snart ti år siden. Foto: Antonio Calanni (AP / NTB scanpix)

Men ambisjonene hans var ikke mettet.

- Jeg vil bli den eneste treneren som vinner Champions League med tre klubber, annonserte han den samme kvelden, og gjorde det klart at han forlot Inter.

Destinasjonen var Real Madrid. Ti år senere jakter Mourinho fortsatt den drømmen, og det hersker sterk tvil om han faktisk klarer å realisere den. Mourinho har drevet lengre og lengre bort fra mer Champions League-heder, i et tiår som har blitt dominert av drama, uenigheter og skuffelser.

Det er seks år siden han i det hele tatt vant en utslagsrunde. Nå som Tottenham har tapt mot RB Leipzig over to kamper, kan det gå to år eller mer før portugiseren får en ny mulighet. Siden Mourinho nå er blitt 57 år gammel, er tiden hans som en dominerende kraft i Champions League over?

Med Tottenhams siste seks måneder i tankene, er det ingen som forventer at de kommer såpass langt. Men det var ikke mange som trodde på Porto eller Inter heller.

Porto - Manchester United, 2004
- Jeg forstår hvorfor Ferguson er litt emosjonell. Du hadde også vært lei deg hvis laget ditt ble dominert så mye av en motstander med en tidel av budsjettet.

Spør du Vítor Baía, begynte Mourinhos klatring til stjernestatus i Champions League 12. desember 2003.

Den morgenen var Baia og resten av Porto-troppen samlet rundt fjernsynet på treningsanlegget til Porto i Vila Nova de Gaia, i påvente av å finne ut hvem de skulle møte i åttedelsfinalen av Champions League. Trekningen var ikke gunstig for Porto, som trakk Manchester United.

- Mourinho begynte å hoppe rundt i godt humør. Han sa at vi endelig skulle møte en verdig motstander, en ordentlig utfordring - og han var ikke i tvil om at vi kom til å slå dem. Vi ble sjokkert. Vi forsto ikke hvorfor han var så glad - for vi ble alle i tvil da vi trakk United. Men så tenkte vi som så at hvis sjefen var glad, da kunne vi klare det. Mourinho begynte umiddelbart å forberede oss på de to kampene, forteller Baía.


LES OGSÅ
De 50 verste spillerne som har spilt i Premier League - del 2
Mourinhos Champions League-debut som trener kom på Bernabéu to sesonger tidligere, mot de hvitkledde fra Spanias hovedstad, i et år der han overtok Porto midtveis i sesongen.

- Kun en pistol kan stoppe Real Madrid, sa Mourinho da, til tross for at laget hans nesten klarte det uten å ty til våpen. Bare et sent Santiago Solari-mål ødela.

Portos oppvisning i Madrid var oppløftende for et lag som hadde tapt i en av kvalifseringskampene mot Barry Town tidligere den sesongen, da under Octavio Machado. Porto lå på femteplass i Primeira Liga da Mourinho tok over styringen.

- Jeg husker den første talen hans til spillerne. Han sa vi antageligvis var for langt bak allerede til å vinne serien, men at vi definitivt ville vinne tittelen den neste sesongen. Og vet dere hva? Akkurat det skjedde, forteller Baía.

Han legger til:

- Selv i Barcelona kunne vi se at denne unge mannen var spesiell. Louis van Gaal ga han tillit til å kartlegge motstanderne våre, og i møtene før kampene var det Mourinho som fortalte oss hvordan de ville spille. Måten han snakket på var noe helt annet enn hva jeg hadde sett tidligere. Trodde jeg at han ville bli en toppmanager? Ja. Helt ærlig, jeg så den komme.

Men Baía fikk seg en overraskelse åtte måneder inn i Mourinhos tid i Porto, da målvakten ble utelatt fra troppen.

- Jeg var sjokkert. Greit, vi havnet i en krangel, men det var noe han la opp til selv - og krangelen endte med at jeg ble suspendert. Han kjente meg veldig godt. En dag provserte han meg, vel vitende om at jeg ville reagere. Men nå skjønner jeg hva han gjorde. Han var en ung manager, jeg var en erfaren spiller som kjente ham godt. Vi hadde faktisk en sosial relasjon utenfor banen også. Han ville vise alle at jeg ikke var spesiell, at jeg bare var en del av spillergruppa. Så han skapte den situasjonen. Det var en strategi, og den fungerte perfekt, sier Baía.

Og fortsetter:

- En måned senere fikk jeg beskjed om å møte på kontoret hans. Han spurte meg enkelt og greit om jeg ville spille den neste kampen, bort mot Austria Wien. Jeg sa at jeg var klar, og han ba meg forberede meg. Jeg kom tilbake som førstevalget mellom stengene, posisjonen jeg mistet en måned tidligere.

- Mourinho er en veldig, veldig intelligent mann. Han er en ordentlig leder. Selv når han konstruerer situasjoner, så er den eneste baktanken hans å gjøre laget sterkere. Den episoden var som en oppsummering av Mourinho som manager. Han satte meg i en komplisert situasjon, men det ga meg masse drivkraft til å vise han at det var en misforståelse, og det var samtidig en klar beskjed til resten av troppen: Alle ville bli straffet hvis de gjorde en feil. Fra det øyeblikket av var han etablert som lederen vår, og han kunne vise talentet sitt som fotballtrener, påpeker Baía.


LES OGSÅ
De 50 verste spillerne som har spilt i Premier League
I full fart mot sin andre ligatittel på rad, hentet Mourinho tenåringen Carlos Alberto fra Fluminense i 2004, like før oppgjøret mot Manchester United.

- Jeg var veldig ung og han fikk meg til å føle meg tilrette i spillergruppa. Han spurte hvilket nummer jeg foretrakk. Jeg ba om nummer 10, men han forklarte at det nummeret var opptatt og foreslo heller at jeg kunne ta nummer 19, fordi 1+9 = 10! Ta nummeret og vi blir mestere sammen, sa han til meg. Jeg likte ham fra første dag, forteller brasilianeren til FourFourTwo.

Han fortsetter:

- Tidlig i perioden min der fikk jeg beskjed av Jorge Costa om at Mourinho ville snakke med meg før en treningsøkt. Jeg gikk mot banen fra garderoben, men noen av lagkameratene mine gjemte seg i tunnelen og kastet kaldt vann over meg. Det var vinter i Portugal - det var iskaldt! Mourinho hadde planlagt spøken med resten av gruppa. Han var morsom å være rundt.

Da den første kampen mot Manchester United kom, var troppen klar for å ta ting mer på alvor. Porto spilte sin første europacupkamp på nyåpnede Estádio do Dragão, og to mål fra Benni McCarthy ga hjemmelaget en 2-1-seier. En smilende Mourinho strakk ut hånden sin til Alex Ferguson da kampen var over, men skotten nektet å hilse tilbake, all den tid han mente at Porto-spillerens teatralske oppvisning fikk Roy Keane utvist i sluttminuttene.

Mourinho var ikke redd for å slå tilbake, selv ikke mot en managerlegende.

- Jeg forstår hvorfor han er litt emosjonell. Du hadde også vært lei deg hvis laget ditt ble dominert så mye av en motstander som er bygget opp med kanskje en tidel av budsjettet ditt, sa Mourinho da.

Det provoserte bare Ferguson til å kritisere Porto-spillerne ytterligere før omkampen.

- Det var opp til meg å overbevise spillerne mine om at han var redd for oss. Det var et psykologisk spill mellom to trenere. Jeg måtte vise spillerne at jeg ikke var redd for ham, forklarte Mourinho senere om situasjonen.


LES OGSÅ
Velkommen til de neste ti årene - Marcus Rashford

Meldingen nådde også frem til spillerne.

- Mourinho var aldri redd for noen, så om det var Alex Ferguson, null problem. Det er som når du er barn og faren din er lederen. Du ser at han viser en sterk personlighet, og du utvikler deg til å bli en selvsikker person - vel vitende om hva du vil ha og hvordan kjempe for det. Det var akkurat det Mourinho gjorde for oss i 2004. Han forsvarte spillerne sine til siste slutt, uansett hva. Den episoden med Ferguson ga oss mye selvtillit som bidro til å slå United, forklarer Carlos Alberto.

Og det gjorde Porto. Costinha slo til på en svak retur fra Tim Howard i 90. spilleminutt på Old Trafford, noe som førte til Mourinhos spinnville spurt nedover langs sidelinja.

- Jeg hadde blitt byttet ut, så jeg bare løp etter og ble med ham på det. For et utrolig øyeblikk det var, erindrer en smilende Carlos Alberto.

Kvelden før returkampen i Manchester hadde Liverpool ytret interesse for å møte Mourinho på et hotel i nærområdet, ettersom de vurderte kandidater til å overta jobben til Gérard Houllier. Etter at Porto slo Manchester United, viste også Chelsea interesse.

To måneder senere var Mourinho Champions League-mester takket være en 3-0-seier over Monaco i finalen.

- Laget hadde hadde utseendet til Mourinho. Jeg tror ikke vi ville klart det uten ham, sier Carlos Alberto, som scoret i finalen på Arena AufSchalke i Gelsenkirchen.

Chelsea - Barcelona, 2005
- På 200 år har Barcelona vunnet europacupen én gang. Jeg har vært trener i noen få år og har vunnet like mange.

Hvis man ser tilbake på det, så avslørte et par ledetråder at Mourinho serverte en løgn. - Vil du vite laget? spurte han under en pressekonferanse på Camp Nou, dagen før Chelsea skulle møte Barcelona på bortebane i første kamp av Champions Leagues åttedelsfinaler. Dette var portugiserens første sesong som manager for londonlaget. Han var klar for å opptre.

- Jeg kan si laget mitt og Barça sitt. Dommer: Frisk. Barcelona: Valdés, Belletti, Puyol, Marquéz, Giovanni, Albertini, Deco, Xavi, Eto'o, Giuly, Ronaldinho. Chelsea: Cech, Paulo, Ricardo, John Terry, Gallas på venstreback, Tiago, Makélélé, Frank Lampard og Joe Cole ... Drogba i Gudjohnsen, tilføyde Mourinho, med en kort pause før han ved et uhell brukte det katalanske ordet for «og». Dette opptrinnet var til fordel for Barcelona. Laget han spådde for Barça stemte på en prikk. Chelseas lag var en skrøne.

- Det er en god avslutning, sa han, før han bykset opp fra stolen og forsøkte å sette i marsj ut av rommet, fornøyd med eget lureri.

Det hadde vært perfekt, bare han ikke hadde gått rett mot et bøttekott. Døra var ikke mulig å åpne, og han måtte snu for å gå en annen vei. Likevel, planen hans fungerte i det minste.


LES OGSÅ
De ti største kultlagene i Premier League fra 90-tallet
- Jeg hadde slitt med skade og José sa til meg: «Du skal spille, men jeg kommer til å kunngjøre et annet lag», forteller Damien Duff til FFT.

Vingen startet istedenfor Eidur Gudjohnsen, og ble kjapt mannen som gjorde forarbeidet til et viktig bortemål. Didier Drogba ble utvist og Barcelona snudde kampen til en 2-1-seier, men resultatet holdt Chelsea inne i dobbeltoppgjøret.

- Det ble en taktisk kamp på grunn av Mourinhos smarthet. Han kom inn med et smell. Han bygget inn enormt med selvtillit i alle sammen. Det var derfor vi feide bort all motstand i Premier League det året: Hvis du får gode spillere til å tro på at de er gode, så kommer de til å bli ustoppelige, sier Glen Johnson. Han kom inn som innbytter i den nevnte kampen i Barcelona.

- Hvis jeg skal plukke ut én ting som imponerte meg, så er det hvordan han framsto på møter. Rett på sak, enkelt og lettfattelig. Han visste akkurat hva han skulle si. Han var veldig god til å sette opp et lag mot en motstander som var favoritter, da vi hadde ryggen mot veggen, mener Johnson.

Han var god på å komme under huden på Barça også, med å fastslå hvordan de hadde prestert i europacuper før, og med å klage på en angivelig samtale mellom trener Frank Rijkaard og dommer Anders Frisk i pausen av den første kampen.

- Når kampen er ferdig, har den neste allerede begynt, bemerket Mourinho en gang.

Frisk fikk drapstrusler og ga seg som dommer like etter. UEFA var rasende. Det samme var Rijkaard.

Prøv også: Husker du alle spillerne i Englands EM-tropp fra 1996?

Frustrerte av «mind games» havnet Barça under med 0-3 på de første 20 minuttene i returkampen, mot et Chelsea-lag som var giftige på kontringer. I en vill første omgang på Stamford Bridge slo Ronaldinho tilbake med et straffespark og et magisk tupp fra 17 meter. Barcelona lå an til å vinne på bortemål helt til John Terry nikket Chelsea videre.

Mens Rijkaard og spillere knuffet med vakter da kampen ble blåst av løp José inn på banen og hoppet opp på ryggen til 24 år gamle Terry, kapteinen hans. Ifølge tolkningen til Desmond Morris, en ekspert på menneskelig atferd, var det en handling som beskrev det unike forholdet dem imellom.

- Jeg er uenig med dem som framstiller Mourinho som en farsfigur. Han er mer som en storebror. Men kunne ikke sett for seg Alex Ferguson eller Arsène Wenger hoppe opp på ryggen til en spiller, påpekte han.

Chelsea fikk ikke med seg pokalen det året, stoppet av et berømt spøkelsesmål på Anfield, men kampene mot Barça var utvilsomt første gang de hadde slått et lag fra Europas ypperste klasse i Champions League. Da de kom til semifinalene under Claudio Ranieri et år tidligere var den engelske rivalen Arsenal den største skalpen Chelsea tok.

- Triumfen mot Barcelona satte oss på kartet, siden de hadde vært et av topplagene i Europa i mange år. At vi klarte å slå dem beviste at vi fortjente å være med på det nivået. Vi var sannsynligvis det beste laget i Europa på den tida, mener Glen Johnson.

Inter - Barcelona, 2010
- Hvis du har en Ferrari og jeg har en liten bil, så må jeg punktere dekkene dine eller helle sukker i drivstofftanken din.

Fem år senere var Mourinho tilbake på Camp Nou - alene i kapellet på stadion, mens han gråt utkontrollert. Noen minutter tidligere hadde han opplevd det som kanskje var det mest følelsesladde stunden i karrieren hans, øyeblikket som kanskje definerer ham over alle andre. Han hadde akkurat hjulpet Inter til klubbens første finale i den gjeveste europacupen siden 1972.

«Nerazzurri» var på vei mot deres femte strake Scudetto, mestertittelen i Serie A, men i den tidsperioden hadde de ikke klart å ta seg lengre enn til kvartfinaler i Champions League. En mental sperre, ifølge Mourinhos egne ord.

Han hentet spillerne han trengte for å kunne være en utfordrer til mer heder ute i Europa. Zlatan Ibrahimovic hadde blitt lokket til Barcelona, men inn kom Samuel Eto'o, Wesley Sneijder og midtstopper Lúcio, som Mourinho hadde rendyrket som forsvarsspiller.

- José likte ikke at jeg tok med meg ballen og driblet på fram, noe som alltid hadde vært spillestilen min, sier brasilianeren.

- Den dag i dag takker jeg ham fortsatt for rådene. I Inter klarte jeg en plass på FIFAs kåring for årets lag. Måten han utfordret meg på var årsaken til det. Han er den beste treneren jeg har hatt, tilføyer Lúcio.

Prøv også: Husker du spillerne med minst fem assist i Premier League 2019?

Som med Baía i Porto, lykkes Mourinho med å ta kontroll over spillergruppa.

- Mario Balotelli havnet i en stor krangel med Mourinho på trening. De skjelte ut hverandre. Mourinho sa: «Inntil han kommer til rommet mitt og ber om unnskyldning, så vraker jeg ham fra alle kamptropper fra nå av», forteller Lúcio.

- Balotelli nektet, og den situasjonen varte i flere måneder. Vi prøvde hele tida å oppmuntre Balotelli til å ta en prat med ham, og sa «Mario, legg bort stoltheten». Det var ikke mulig å overbevise ham, men så begynte vi å nærme oss semifinalene i Champions League. Vi spurte: «Mario, skal du miste alle disse kampene på grunn av stoltheten din?» Omsider ba han om forsoning og snakket med Mourinho. I løpet av en uke var han tilbake i troppen.

Balotelli, som den gangen bare var 19 år, kom inn som innbytter da Inter slo Barcelona 3-1 i første semifinalekamp. Barça ble tvunget til å reise til Milano i buss. De fikk ikke hjelp av askeskyen som la seg over Europa etter utbruddet fra vulkanen under Eyjafjallajökul på Island, men de ble simpelthen utmanøvrert av Mourinho den kvelden.

- Alt dreide seg om ikke la Lionel Messi få spillerom, har den taktiske portugiseren uttalt senere.

- Etterpå brukte mediene ordet «gabbia» - et fengsel - for Messi, fordi vi ikke spilte med mann-til-mann-markering. Javier Zanetti, Thiago Motta og Estban Cambiasso - alle hadde ansvar for alle områder Messi kunne bevege seg i. Så var taktikken å plage dem ved å gå hardt i press med fire eller fem spillere i offensiv omstilling. Vi spilte hjemme. Vi trenge å vinne. Det er vanskelig å si det når vi bare hadde 30 prosent ballinnehav, men vi hadde full kontroll.

Les også: Kjedelig uten sport på TV? Disse 15 sportsfilmene bør du se

De hadde kontroll på semifinalene også, selv om Thiago Mottas røde kort Motta etter bare 28 minutter i returmøtet på Camp Nou gjorde det mer komplisert. Fra det tidspunktet viste bortelaget en av de mest bermerkelsesverdige ryggen-mot-veggen-prestasjonene i Champions Leagues historie.

- Folk påsto at Mourinho var en defensivt innstilt manager, men etter å ha vunnet første kamp 3-1, hvorfor skulle vi dra til Camp Nou for å slå dem igjen? spør Lúcio i samtale med FourFourTwo.

- Det vi måtte stole på var det vi gjorde de første 90 minuttene, holde tak på kampen og sikre oss en plass i finalen. Og det var det vi gjorde. Det var allerede veldig vanskelig å spille der, så se for deg det med en mann mindre. Skulle vi angripe dem? Selvfølgelig ikke. Vi forsvarte målet vårt.

Og forsvare det gjorde Inter.

- Vi parkerte ikke bussen, vi parkerte flyet, påpekte Mourinho. Gerard Piqué scoret mot slutten, men det var ikke nok. To år senere hadde Mourinho sagt til Barcelona at de gjorde feil da de ansatte Pep Guardiola, og ikke ham, som trener. Nå rykket han ut på gresset på Camp Nou med en finger i været, hadde slått ut sin tidligere arbeidsgiver og tok Inter til finalen på Santiago Bernabéu.

VILL JUBEL: Slik feiret Inter-trener José Mourinho avansementet til Champions League-finalen på bekostning av Barcelona på Camp Nou. Han ble forsøkt stoppet av Victor Valdés, men sistnevnte ble ført bort av vakter.
VILL JUBEL: Slik feiret Inter-trener José Mourinho avansementet til Champions League-finalen på bekostning av Barcelona på Camp Nou. Han ble forsøkt stoppet av Victor Valdés, men sistnevnte ble ført bort av vakter. Foto: Filippo Monterforte (AFP / NTB scanpix)

I hjemmegarderoben havnet en forbannet Ibrahimovic i konfrontasjon med Guardiola, men Inters aldrende spillere hadde gitt alt for Mourinho. Selv Eto'o la bort egoet sitt og spilte praktisk talt back på tampen.

Noen uker seinere overlistet Mourinho den tidligere Barcelona-treneren Louis van Gaal. Inter slo Bayern München 2-0, og han sikret seg sin andre Champions League-pokal.

- Min største prestasjon? Å vinne Champions League med Inter, har 57-åringen sagt i ettertid.

Real Madrid - Borussia Dortmund, 2013
- I Spania er det folk som hater meg.

På morgenen før klubbens semifinale borte mot Borussia Dortmund i 2013, kom Real Madrid-president Florentino Pérez i prat med noen journalister på hotellet sitt. Laget fra Madrid lå 13 poeng bak Barcelona i ligaen, og Mourinhos forhold til stjernene i klubben hadde forverret seg.

Likevel støttet Pérez treneren sin. Hvis det var problemer, så var det spillerne som var skyld i det, sa presidenten til pressefolkene. Mourinho nærmet seg nå slutten på den tredje sesongen sin, og han hadde rett og slett forsøkt å riste selvtilfredsheten ut av spillerne. Det var vrient å trene et lag som var fylt opp av egoene til superstjerner, påpekte Pérez, mens det i Dortmund var en gjeng «unger» som spilte under en «ungdomstrener».

Pérez var overbevist om at Real Madrid kom til å slå Jürgen Klopps lag. Han hadde ansatt Mourinho i 2010 for å endelig skaffe klubben «La Décima», den sagnomsuste tiende tittelen til Real Madrid i Fotball-Europas gjeveste turnering. Han ble så lettet over Inters seier over Barcelona - som nektet katalanerne å vinne en Champions League-finale på Santiago Bernabéu, Real Madrids verste mareritt -at han ble enig med Mourinho umiddelbart.

Noen dager etter finalen med Inter tok Mourinho en spasertur med Pérez gjennom museet på Bernabéu. De to gikk forbi Champions League-pokalen.
- Jeg savner den, sa klubbpresidenten.
- Jeg savner den også, og det er bare noen dager siden jeg vant den, svarte Mourinho.

I den første sesongen deres sammen knuste Real Madrid Tottenham og avanserte til klubbens første semifinale siden 2003. Der ble Mourinho stoppet av Barcelonas hevn. Han hadde trukket «El Clásico»-fiendskapet opp til et såpass høyt nivå at det begeret fløt over. I den første kampen, på Bernabéu, ble Pepe utvist. Mourinho fulgte etter, og Messi scoret to ganger det siste kvarteret som ga Barcelona en 2-0-triumf. Mourinho skyldte på den tyske dommeren Wolfgang Stark, og antydet at dommere på en eller annen måte alltid favoriserte Barça. Pepe stormet inn i Barcelona-garderoben etter kampen og startet et basketak.

Les også: Lionel Messi: Mine 14 beste øyeblikk fra karrieren

Madrid-stjerner, deriblant Cristiano Ronaldo, var rasende på Mourinhos plan om å spille 0-0 på hjemmebane. Den typen taktikk var kanskje akseptabelt i Porto eller Inter, men ikke i Real Madrid. Ting forverret seg da Mourinho la fram planen for andre oppgjør, nemlig å spille 0-0 igjen.

- Dersom det ender 0-0 kan vi si at semifinalen ble avgjort av dommeren i første kamp, sa Mourinho til en spillergruppe som ikke trodde sine egne ører, ifølge biografien til Diego Torres, The Special One.

En opphetet diskusjon mellom Mourinho og Ronaldo fulgte, mens klubbrådgiver Zinedine Zidane så på fra den ene kroken av garderoben. Førti minutter ut i møtet spurte Mourinho hva Zidane mente.

- Dere er veldig gode spillere, og dere bør prøve å slå Barcelona. Vi er Real Madrid. Real Madrid prøver alltid å vinne, sa «Zizou». Mourinho forlot rommet. «Los Blancos» spilte 1-1 på Camp Nou.

Et år senere vant de La Liga med rekorden 100 poeng og 121 mål, og Mourinho skrev under på en ny fireårsavtale. Men «La Décima» glapp for dem enda en gang. Real tapte i semifinalen igjen, denne gangen slått på straffer av Bayern München etter at Ronaldo, Kaká og Sergio Ramos bommet. Mourinho reagerte på Ramos' altfor høye straffespark med en tegneserieaktig sjokkert mine.

I 2012-13 ble stemningen anspent da Barcelona stakk ifra og vant ligaen.

- Forholdet til en del av spillerne var vanskelig. Ramos, Pepe, Cristiano og Iker Casillas, som var henvist til benken. Han hadde problemer med pressen. Halvparten av supporterne likte ham ikke. De var delt når det gjaldt Mourinho, sier Marca-journalist Jon Prada.

José Mourinho i Champions League
2001-02: Andre gruppespill

2002-03: Ikke kvalifisert

2003-04: Vant med Porto

2004-05: Semifinale

2005-06: Åttedelsfinale

2006-07: Semifinale

2007-08: Gruppespill*

2008-09: Åttedelsfinale

2009-10: Vant med Inter

2010-11: Semifinale

2011-12: Semifinale

2012-13: Semifinale

2013-14: Semifinale

2014-15: Åttedelsfinale

2015-16: Gruppespill*

2016-17: Ikke kvalifisert

2017-18: Åttedelsfinale

2018-19: Gruppespill*

2019-20: Åttedelsfinale


*Skilte lag med klubb midt i sesongen
COYS
Siste endring: 3 måneder 2 uker ago av CWaddle.
Du må registrere deg og logge inn for å kunne skrive i forumet.
Følgende bruker har takket deg: OsvaldoArdiles, Halvor Dalene, Knut

Jose Mourinho 1 måned 1 uke ago #80717

  • HH
  • HH's profilbilde
  • Offline
Du må registrere deg og logge inn for å kunne skrive i forumet.

Jose Mourinho 1 måned 2 dager ago #80742

  • HH
  • HH's profilbilde
  • Offline
www.mirror.co.uk/sport/football/news/sam...nce-between-22174557

When it comes to Mourinho though, Eto'o insists that the Portuguese is a much warmer figure than he is often portrayed as.

"Jose is, firstly, a friend," Eto'o continued.

"He's one of the best people I have found in football. People try to present him as controversial, but it's a lie. What happens is that life, and football, is hypocritical and they prefer that to having honest people.

"Mou is a top guy. The other thing is that he only cares about the result. It's his way of seeing football and in that sense he is the number one. Beating him at his game is impossible, you can never beat him.

"He's a winner and a born leader. He spoke to you with the right words. He's great."

Ikke rart fansen ikke lengre føler at Tottenham er en klubb man kan heie på når man har noe slikt ansatt som trener. Fysj!
Du må registrere deg og logge inn for å kunne skrive i forumet.
Følgende bruker har takket deg: Ginola #14, Knut, Dougie

Jose Mourinho 1 måned 2 dager ago #80743

  • spurs_90
  • spurs_90's profilbilde
  • Offline
HH skrev:
Ikke rart fansen ikke lengre føler at Tottenham er en klubb man kan heie på når man har noe slikt ansatt som trener. Fysj!

Nå er det ikke slik at jeg føler meg truffet av dette her, men jeg må allikevel påpeke at hva en spiller som spilte under Mourinho for elleve år siden mener om han, har fryktelig liten påvirkning på hva jeg synes om at han er Tottenhamtrener i dag. Det er mulig Luke Shaw, Paul Pogba eller Iker Casillas hadde skildret Mourinho annerledes.
Du må registrere deg og logge inn for å kunne skrive i forumet.

Jose Mourinho 1 måned 2 dager ago #80744

  • HH
  • HH's profilbilde
  • Offline
Du mener hva andre spillere muligens mener veier sterkere?

Jeg tror ikke Mourinho er perfekt med alle. Ei heller er innlegget mitt skrevet helt seriøst (utvilsomt en overdrivelse). Og hvis folk mister interessen for Tottenham kritiserer jeg selvsagt ikke folk for det. Hva du føler for en klubb kan man knapt selv styre. Men noe av den gallen Mourinho får er rett og slett latterlig. Essien kaller han far. Hvor mange fotballspillere får et slikt forhold til noen manager?

Retoriske spørsmål. Dette er ikke en diskusjon jeg tror fører noen vei. Alt for mange er alt for investerte i sine posisjoner. Det høres antakeligvis mer arrogant ut enn jeg egentlig mener det.
Siste endring: 1 måned 2 dager ago av HH.
Du må registrere deg og logge inn for å kunne skrive i forumet.
Følgende bruker har takket deg: spurs_90

Jose Mourinho 1 måned 2 dager ago #80745

  • spurs_90
  • spurs_90's profilbilde
  • Offline
Svaret på på første spørsmål er nei.

Ellers enig i alt:)
Du må registrere deg og logge inn for å kunne skrive i forumet.

Jose Mourinho 1 måned 1 dag ago #80746

  • Knut
  • Knut's profilbilde
  • Offline
Jeg tenker det er så "enkelt" som at Mourinho liker/kommer godt overens med enkelte typer spillere og mindre godt (om ikke direkte dårlig) overens med andre. Slik er kanskje de fleste av oss når det kommer til mennesker man har rundt seg? Det vil si at man kan finne spillere som elsker JM og åpenbart også spillere som direkte misliker ham, både tidligere og nåværende. Tipper de nåværende (unntatt Danny Rose) er noe mer forsiktig ift hva de sier.

Pochettino var nok mer støttende mot (nesten) alle. Det er ihvertfall imaget som har satt seg utad. Ting tydet vel likevel på at MP gjorde kort prosess med enkelte spillere som ikke passet inn eller motsatte seg "prosjektet".
-- The crest on the front of the shirt will always be bigger than any name on the back --
Siste endring: 1 måned 1 dag ago av Knut.
Du må registrere deg og logge inn for å kunne skrive i forumet.

Jose Mourinho 1 måned 1 dag ago #80747

  • HH
  • HH's profilbilde
  • Offline
Jepp. Og personlig vil jeg heller ha en trener hvor noen er ekstremt lojale og noen "hater" ham/henne enn at alle synes han er grei nok. Folk som Ferguson og Eggen for den del var aldri elsket av alle. Tvert imot hadde mange nok et elsk/hat forhold til disse. Litt på samme måte som Etoo beskriver forholdet han hadde til Guardiola. Kanskje er Mourinho blitt for snill? Jeg tror faktisk det. Ettersom man blir eldre mister man noe av "råheten" fra ungdommen. Mange sliter med den overgangen (nevnte Ferguson og Eggen håndterte det selvsagt fint - som er noe av grunnen til at de er to av de største).

Hva gjelder Pochettino mener jeg mye av det positive skjedde fordi spillere som feks Dier var ekstremt lojale til han som person og hans krav på banen. Jeg tror noe av Pochettino sitt "fall" var at han mistet noe av den brutaliteten han hadde i sine første år i Tottenham.

Så er det ikke slik at jeg ikke mener Mourinho ikke kunne hatt litt mer klasse i blant. Selvsagt burde han det, men jeg synes det sier mer om de som dømmer hele han for den delen av hans personlighet enn det sier om Mourinho.
Du må registrere deg og logge inn for å kunne skrive i forumet.

Re:Jose Mourinho 1 uke 3 dager ago #80828

  • MaximumBob
  • MaximumBob's profilbilde
  • Offline
Hvor er disse stusselige «in Mourinho we trust»- flosklene som folk lirer av seg om dagen? Fortsatt mange som er fornøyd med ansettelsen?


Sent from my iPhone using Tapatalk
Du må registrere deg og logge inn for å kunne skrive i forumet.