Gutten som ble konge

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Ledley King har rundet 30, og har ett mål: Han vil spille for Tottenham så lenge som mulig.

 "Merk dere navnet Ledley King", skrev TottenhamSupporteren i sin andre utgave i 98-99-sesongen. For mange Tottenham-supportere var nettopp dette det første møtet med spilleren som senere skulle bli kaptein og helt.
Det var på denne tiden King fikk sin første proffkontrakt med Tottenham, etter å ha vært i klubben siden juli 1997. Han ble som 17-åring kåret til årets unge spiller i Tottenham, samtidig som han fikk sin debut på U18-landslaget.
Det var imidlertid ikke forsvarsspillet som King imponerte mest med den gang. Tottenhams ungdomstrener Pat Holland roste spesielt ballbehandlingen til King, og sammenliknet ham med Bobby Moore.
– Han kan slå millimeterpasninger til vår spiss fra sin forsvarsposisjon, og er også en god forsvarer, selv om dette ikke er hans sterkeste side, sa Holland.

Stjernespekket ungdomslag

Men allerede før tiden i Tottenham var King vant med fotball på høyt nivå. Han vokste opp i Bow i Øst-London, ikke så langt fra Upton Park. Men det var heldigvis ikke i West Ham unge King spilte fotball.
I sine yngre dager ble han kjent med Ashley Cole, da de to spilte fotball i nærmiljøet. Men de var motstandere da de begynte å spille på hvert sitt lag, og King fikk i oppgave å passe på den målfarlige spissen (!) Cole.
Og det var nok King som gikk seirende ut av de fleste duellene. På Kings Senrab spilte nemlig både John Terry, Paul Konchesky, Jlloyd Samuel, Lee Bowyer og Jermain Defoe. Laget var ubeseiret i tre og et halvt år i søndagsserien der de spilte, ifølge klubbsekretær Tony Carroll.
– Det var fullt av speidere rundt klubben. Ledley var super allerede i ung alder. Han var utrolig rask, og ble bare bedre med årene, sa Carroll til Daily Mail i 2004.
King selv mener det er tilfeldigheter at så mange gode spillere var samlet på samme lag. Det var bare Bobby Zamora som ble hentet inn utenfra.
– Vi andre spilte sammen da vi var yngre, og det var nok bare flaks at vi kom opp sammen på laget. Klubben har rykte på seg for å bringe spillere videre. Det er sannsynligvis noe med området, at spillere kommer opp og blir med i laget, sa King selv.

Millwall takket nei

Ledley King fikk sin mulighet til å imponere da han som 14-åring prøvespilte for Millwall. Men de blå fra Londons sydlige del ville ikke ha med King videre.
– Jeg tok ham med ned dit, og han spilte en treningskamp mot Eltham. Jeg syntes ikke King gjorde det så verst, men Millwall hadde allerede en bred ungdomsgruppe, så de gikk heller for en annen lovende unggutt fra Barking, fortalte tidligere Senrab-trener Gary Northover til Daily Mail.
Dermed var det i stedet Tottenham som plukket opp King tre år senere, etter syv år i Senrab. I 1998 fikk han proffkontrakt med klubben, og 1. mai 1999 debuterte King for Tottenham. Debuten kom på Anfield, da han ble byttet inn for Stephen Clemence ved pause. Byttet var et taktisk grep etter at Mauricio Tarricco hadde for blitt utvist minuttet før pause. I samme pause ble for øvrig Steven Gerrard byttet inn til sin tiende seriekamp for Liverpool.

Tidlige skadeproblemer

Påfølgende sesong ga imidlertid ikke King det gjennombruddet som alle ventet på. Skadene plaget King allerede den gang, og det ble bare tre kamper i 1999-2000-sesongen. Men denne gang var det ikke knærne som laget problemer.
King brakk tåa to ganger denne sesongen, kunne vi lese i Tottenham Supporteren høsten 2000. Og unge King var frustrert over skadeproblemene.
– Jeg vet jeg bare er 19 år, og at tiden er på min side, men det er meget frustrerende å pådra seg skader så ofte som jeg har gjort, sa King den gang.
Men unggutten rakk å få med seg sin White Hart Lane-debut. Og det ble en minneverdig opplevelse for en London-gutt som var vokst opp som Tottenham-supporter.
– Det var en enorm opplevelse. Jeg hørte ingen verdens ting ute på banen. Bråket fra tribunen var øredøvende, kommenterte King.

Gjennombrudd på midtbanen

Påfølgende sesong skulle det bli mange kamper på White Hart Lane for Ledley King. Fra november etablerte 20-åringen seg i laget til George Graham, hovedsaklig på defensiv midtbane, foran stopperparet Campbell/Perry.
Det var også som midtbanespiller King scoret sitt første mål i Tottenham-drakta. Målet kom mot Bradford 9. desember 2000, og King brukte bare 10,2 sekunder på å putte ballen i nota. Det er fremdeles det raskeste målet i Premier League-historien.
– Vi tok avspark og hadde planer om å gå rett i angrep, så jeg ble med framover, fikk ballen og tok sjansen. Det var absolutt ikke noen kandidat til årets mål, men ballen fant uansett veien til nettet, alt i løpet av ti sekunder, forteller King om målet i Hotspur.
Han var selvsagt glad, men for en spiller som pleier å gli rolig inn i kampene, var det uvirkelig å score et mål såpass tidlig.
– Folk sier rekorden er uslåelig, men Premier League er så angrepsorientert for tiden at jeg ser for meg at noen skal klare å utfordre den, sier King.

På landslaget

Da Glenn Hoddle overtok Tottenham i mars 2001, ble King flyttet tilbake i forsvar. Ettersom Sol Campbell tok den berømte turen over Nord-London påfølgende sommer, ble King raskt hjertet i Tottenhams bakre rekke.
Storspillet ble belønnet med landslagsdebut i en vennskapskamp mot Italia 27. mars 2002. King kom – i likhet med ti andre – inn i pausen, men klarte ikke å hindre 1-2-tap for England.
I sin tredje landskamp, i februar 2004, fikk King prøve seg fra start for første gang. Han takket for tilliten med Englands scoring i 1-1-kampen mot Portugal. King var nå regelmessig innslag i Englands tropp helt til VM i 2006.
På klubbnivå fortsatte midtstopperen å vokse. 2004-05 ble en stor sesong for Ledley King. Han startet samtlige Premier League-kamper for Tottenham og ble kåret til månedens spiller i Premier League i september. I januar 2005 fikk King også kapteinsbindet i Tottenham, da Jamie Redknapp ble solgt til Southampton.

Respekt fra Henry

King er ikke kapteinen som maner laget til kamp med krigsrop i garderoben. Tottenham-stopperen er en stille og rolig fyr, men likevel med en aura av respekt rundt seg. Chris Hughton, som har sett King i Tottenham i mange år, beskriver ham på følgende måte:
– Lagkameratene ser opp til ham. Jeg har hørt mange spillere snakke seg imellom om hvor god Ledley er. De kan se seg rundt i garderoben, og når de ser at Ledley er der og skal spille, føler de seg bedre og tryggere på seg selv.
King er også en spiller som yter respekt hos motspillere. Thierry Henry uttalte i 2006 at King var den eneste spilleren i England som klarte å stoppe ham uten skitne triks.
– Han er den eneste som ikke holder spillere. Han er den typen som tar ballen fra deg uten at du merker det. For meg er et en god forsvarer, sa Henry.

Skadene kommer

King spilte en ny god sesong i 2005-06, men et brudd i foten ødela muligheten til å spille VM i 2006. Skadeproblemene fortsatte påfølgende sesong, da King spilte under halvparten av Tottenhams kamper. Enda verre var det i 2007-08, da King bare spilte ti kamper.
Men flere av dem var viktige ligacupkamper, og King opplevde karrierens foreløpige høydepunkt da han ledet Tottenham til seier over Chelsea i finalen på Wembley. En haltende Ledley King kunne heve pokalen sammen med Robbie Keane etter 120 minutter på den tunge Wembley-matta.
– Det betyr helt enormt mye. Når man som spiller er i en klubb så lenge uten å vinne noe, vet man hvor desperate alle er etter å klare det, sa King etter finaletriumfen.
Og finalen gjorde slett ikke King mett på suksess. Han så på Wembley-bragden som et trinn på den videre veien for Tottenham.
– Jeg ønsket å være en av de kapteinene som leder et lag opp trappene for å løfte et trofé, men jeg har ikke lyst til å stoppe her. Jeg vil lede klubben til mer suksess, jeg er ikke tilfreds med å la det forbli med ett trofé, sa King.

En ny tid

Etter to sesonger med lite King på banen, var dette gledelige ord for mange Spurs-supportere. Kongen var sulten på mer fotball, og mer suksess. Men det var også på denne tiden det ble klart at kneet til Ledley King ikke ville bli som normalt igjen.
Brusken i kneleddet er borte, dermed skraper knokler mot hverandre, slik at kneet irriteres og hovner opp. Dermed orker King bare en trening med ball og en kamp i uka. Resten av tiden trener han sykling, svømming, styrke og løping i vann.
– Mine treninger er langtifra like morsomme som å spille. Det kan være kjedelig og til å bli gal av. Jeg gleder meg ikke akkurat til øvelsene hver dag, men nå har jeg gjort det en stund og vet hva jeg kan forvente, sa King selv til Guardian i fjor.
King legger heller ikke skjul på at han mister mye av kameratskapet i laget ved å ikke være sammen med de andre ute på treningsfeltet.
– Jeg prøver å gjøre opp for det på andre måter, ved å forberede meg og vurdere kampen mentalt, i mye større grad enn jeg gjorde tidligere, sa King til Hotspur i fjor.
Stopperen innrømmer også å ha endret spillestilen sin etter kneskaden:
– Min spillestil har blitt mer begrenset de siste årene, så nå jobber jeg mer med de delene av spillet som er innenfor min kontroll. Jeg går fortsatt helhjertet inn i duellene, slik enhver god fotballspiller skal, men de offensive involveringene er ikke en del av spillet mitt lengre, dessverre.   

Vanskelig å se på

De nye treningsrutinene har hjulpet King til å få flere kamper de siste sesongene. Men for kapteinen er det alltid tungt å ikke være på banen. På hjemmekampene prøver han å bidra ved å være til stede, følge med og støtte medspillerne.
– Jeg liker å være der, og jeg føler at jeg bør være på kampene, men det er perioder der jeg har vært lei. Det er vanskelig å dra til stadion og se på, og svare på alle spørsmålene om skaden. Det er av og til frustrerende, men samtidig vil jeg være der og støtte gutta, sier King til Guardian.
Et mål har hele tiden vært å få oppleve Champions League med Tottenham, avslører King i samme intervju. De ukene det spilles kamper i Europas gjeveste turnering, har det alltid vært snakket mye om Champions League på Spurs Lodge.
– Som fotballspillere elsker vi å følge med på storklubbene og stjernespillerne når de møtes. Det ligger nok litt sjalusi der, og et ønske om å være i samme posisjon, sa King.

Drømmene oppflyt

Men nå spiser Tottenham endelig kirsebær med de store. To uker før han fulgte 30, hadde Ledley King æren av å lede Tottenham ut på White Hart Lane til Champions League-kamp mot Twente.
Noen måneder i forveien var en annen drøm gått i oppfyllelse: King fikk spille for England i VM, selv om det bare ble med en omgang i 1-1-kampen mot USA. Den etterlengtede VM-plassen var en overraskelse, siden King hadde trukket seg fra en landslagssamling tidligere samme år. Det er nemlig Tottenham som er viktigst for King. Og han vet at all annen aktivitet kan gå på bekostning av å spille for klubben i hans hjerte.
– Spille for Tottenham Hotspur så lenge som mulig er det eneste som betyr noe nå. Det betyr at jeg må høre på klubbens personell og medisinske eksperter, sier King til Hotspur.

Sier nei til sønnen

Dermed gir han seg ikke engang lov til å spille fotball med sin sønn Cody, som ble født under EM i Portugal i 2004.
– Coby elsker fotball, og det hender mange ganger at han prøver å få meg med ut i hagen eller i parken for å spille. Det kan være tøft, sa King til The Telegraph under VM i sommer.
Ifølge King har lille Coby hørt nok til å skjønne at det er noe i veien med kneet til faren, men som barn forstår man ikke hvor alvorlig det er.
– Som far er det vanskelig å si at jeg ikke kan være med og spille, innrømmer King.
Men kneet hans er faktisk så dårlig. King kjenner det murrer hver gang han reiser seg opp for å gå. Likevel vil ikke Tottenham-kapteinen tenke på de langsiktige konsekvensene av belastningene han utsetter kneet for.
– Hvis noen leger har advart meg om at jeg kan ende i rullestol, har jeg ikke hørt det. En karriere er kort, og som spiller vet man ikke når det er over. Derfor prøver jeg å konsentrere meg om å gjøre så mye jeg kan, sier King.

Lengst i Tottenham

Når han nå runder 30, har King vært proff i Tottenham i over 12 år. Med det er han den spilleren med desidert lengst fartstid i klubben. Kapteinen synes likevel tiden har gått fort.
– Man sier at en fotballkarriere går fort, og det stemmer. Jeg snakket med noen av de eldre gutta i Tottenham nylig, og det er skummelt å tenke på at karrieren kan nærme seg slutten, sa Ledley King til Hotspur i mai 2009.
– Dette er selvsagt noe jeg har hatt mer grunn til å tenke på med skaden i kneet. Men samtidig har det gjort meg mer innstilt på å fortsette å spille. Når du øyner slutten av noe, vil du gjøre alt du makter for å utsette den slutten.

Fakta:

Ledley Brenton King
Født: 12. oktober 1980
Høyde: 1,88 m
Posisjon: Midtstopper (helst venstre), tidligere sentral midtbane.
Draktnummer: 26
Kamper for Tottenham: 291
Mål for Tottenham: 14
Landskamper: 21
Landslagsmål: 2
Kamper i Premier League: 245
Frispark mot i Premier League: 132
Gule kort i Premier League: 8

Denne saken ble opprinnelig postet i Tottenhamsupporteren nr 4 2010 (Oktober/november 2010).


Siste på forumet