Greaves, Mackay, Hoddle, Gazza….og Bale?

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Hvor god er vår walisiske trollmann, og er han blant klubbens største gjennom tidene?

Gareth Bale har hatt et fantastisk 2013 så langt. Med en fysikk som en romersk gud og med fart som en olympisk sprinter får han hele stadion til å reise seg når han får ballen på midtbanen. Forventningene stiger, han setter inn det ekstra giret, frykten stiger hos motstanderen. Han scorer igjen,- etter et løp over halve banen! I en klubb som Tottenham Hotspur har man sett mange fantastiske fotballspillere, men hvor god er Bale i et historisk perspektiv?

Med jevne mellomrom dukker det opp spillere som er helt spesielle for sin generasjon. Spillere som scorer mye, har en utsøkt teknikk eller slår langpasninger med millimeterpresisjon. De kan få en hel fotballverden til å stoppe opp i det de utfører sine geniale fotballkunster. Slik en maler foretar sitt penselstrøk på lerretet eller komponisten som finner frem til de mest fantastiske akkorder, er stjernen på fotballbanen like mye artist som atlet. Fotball er også kunst og meningene om de som utfører denne kunsten er like variert som de er om litteraturen, musikken og maleriene som henger på museum verden over. Det finnes derfor ikke noe fasitsvar i en slik diskusjon.

I løpet av de siste 20 årene er det viden kjent at man ikke akkurat har vært bortskjemt med de helt spesielle spillerne i Spurs. Vi har siden starten av 90-tallet likevel hatt Gazza, Mabbutt, Lineker, Sheringham, Klinsmann, Ginola, King, Berbatov og Modric.

Så kom Bale til kubben i mai 2007. Ekstremt god på sitt beste og så blir han stadig enda bedre. Noe som man også må få med i en slik artikkel er at han dessverre inn i mellom har hatt et uheldig fokus på seg m.t.p. filming eller beskyldninger om dette. Ingen tvil om at han har filma ved noen anledninger og ved andre anledning blir det utnyttet av kyniske motstandere som har gitt Bale flere gule kort enn hva han har fortjent. I årets sesong har han filmet klart ved to anledninger, mot Aston Villa og Inter hjemme. Men han har likevel fått ytterligere 3 gule kort som ikke var riktigere. Han vil gjøre det lettere for seg ved å holde seg på bena slik han stort sett gjør.

Gareth Bale er en unik fotballspiller. Man husker diskusjonene. Før handlet de om hvorvidt han skulle spille back eller ving. Det tok 24 kamper før Tottenham Hotspur vant med Bale på banen. Så dristet vi oss til å sette han innpå da vi ledet 5-0. Onde tunger ville ha det til at noen i klubben vurderte å selge Bale i en periode i løpet av sine første sesonger i Spurs. Slike tåpelige spekulasjoner og diskusjoner er irrelevante, og kan være en god lærdom neste gong en ung spiller er i ferd med å bli avskrevet av fansen. Mange hevder han ligner på Cliff Jones, Ryan Giggs eller Ronaldo. Likhetene er lett å se. To av dem er walisiske legender, en spilte i Tottenham og den andre legger visst aldri opp i Manchester United. Den siste, Ronaldo, introduserte den ekstreme frisparkteknikken som Bale er i ferd med å perfeksjonere. Alle tre startet sine karrierer på vingen. Sammenligningene med de tre er grunn nok til å gjøre Gareth Bale mektig stolt og viser at han ikke lenger bare er en lovende unggutt som kan bli en habil lagspiller. Han er bare 23 år, men er allerede med på å definere stilen som kjennetegner Tottenham i den moderne fotballen.

Diskusjonene har likevel gått høylytt om hvilket nivå han befinner seg på. Den vanligste diskusjonen går på hvorvidt Bale er verdensklasse eller ikke. Mange eksperter uttaler at han er rett bak Cristiano Ronaldo og Lionel Messi, som nok er de to beste i dagens fotball. Men så har du Falcao, du har Zlatan, og mange flere veldig gode spillere. I den formen Bale hadde i januar og februar er det liten tvil at han er med i den ypperste gruppen. En slik rangering er likevel vanskelig fordi man sitter med forskjellige definisjonskriterier og er etter min mening ikke så interessant. Man havner lett i en Monty Python-lignende diskusjon der motsigelser er det eneste som gjenstår. Oh, yes he is. Oh, no he isn’t. Så la oss heller diskutere Bale fra et Tottenham-perspektiv!

Tottenhamfans har grunn til å være stolt av sin historie. Klubben har alltid lagt vekt på å spille flott fotball og dette har ført til at listen av gamle helter er gledelig lang.

Går vi litt lengre tilbake i tid, var 60- og 70-tallet spekket med legender. Blanchflower, Mackay og Greaves er spillere som stikker seg fram. Og da skummer man virkelig fløten. White, England, Norman, Jones, Mullery, Gilzean, Chivers, Peter – listen er lang. I 80-årene var det nok Hoddle som var den største, men Ardiles, Waddle, Villa, Archibald, Crooks, Roberts med mange flere er spillere som har helt spesielle rom i hjertene til Spursfans verden over. De mørke 90-årene har vi allerede skummet gjennom. Det er lett å miste tråden her når man kommer inn på klubbens historie. Vi snakket om Gareth Bale!

Enkelte spillere blir ekstra populære på grunn av utstrålingen. Spillere som Gascoigne, Klinsmann og Ginola har hatt denne ekstra dimensjonen. Vår tyske assistentmanager er mer populær for sitt smittende humør og entusiasme enn sine - la oss være ærlige nå - fotballkunster. Kanskje var det noen i styrerommet som tok beskrivelsen fra fansen av Freund som «Football Genius» litt for bokstavelig, før de innlemmet han i Hall of Fame? En kulthelt,- men når det gjelder Gareth Bale er det ikke dette som løfter han opp blant de største i Tottenhamhistorien. Gi den mannen en ball.

Hva er det som gjør Bale til noe helt spesielt? I intervjusonen etter kamp virker han som en speidergutt som har stjålet pai hos nabokonen. Kontrasten til spilleren på banen er enorm. På banen er han som en kraftfull leopard i fullt firsprang som kan leke med motstanderen. Før kampen mot Newcastle i begynnelsen av februar var det mye snakk om formen han hadde vist de siste kampene. Han svarte med å score på et frispark som sniker seg over muren, stusser i gresset og plasserer seg nede ved stolpen til Krul 6 minutter ut i kampen. Senere avgjør han med å stjele ballen fra fortvilte Newcastlegutter og han setter fart. Han hadde allerede scoret to mål, men de siste 10 minuttene handlet om hvorvidt Bale skulle score 2, 3 eller til og 5 mål. Bale, Bale, Bale! Det runget fra tribunen. Man versus Boys. Det var Bale mot Newcastle og det var rått parti. Publikum reiste seg hver gang Bale fikk ballen på slutten av kampen. Han herjet. White Hart Lane holdt pusten og så en verdensstjerne i den hvite drakten.

La oss heller ikke bekymre oss hvor lenge Bale blir på White Hart Lane. La oss heller nyte den spilleren vi har, om det betyr frem til sommeren 2013, 2014 eller 2017 bør vi ta det som det kommer. Til sommeren kan Levy og Villas-Boas fortsette byggingen av laget, med eller uten Bale. Personlig tror det blir med – en stund til. Det er helt klart at Tottenham er mer enn bare en spiller, men vi har like fullt en verdensstjerne i klubben. Da er det godt å vite at det er langt i fra opplagt at Bale blir årets spiller i klubben, det sier jo sitt. Tottenham som lag har vokst mye den siste tiden. I alle lagdeler har vi spillere av ypperste klasse. I Tottenham, som i alle gode lag, vil en spiller av et slikt kaliber være kronen på verket, men verket i seg selv er nok til å begeistre massene. Bale er en viktig del av stort puslespill, men det er likevel ting han gjør på en fotballbane som knapt noen gjør han etter. Og det gjør han helt spesiell. I fotballen på verdensbasis, men først og fremst i Tottenham Hotspur.

Bale tåler sammenligningen med de Tottenhamlegendene som er nevnt i denne artikkelen. For den råskapen, farten og evnen til å avgjøre kamper helt på egen hånd, fortjener han å bli nevnt blant de aller største spillerne denne klubben noen gang har sett.

Jimmy Greaves, Dave Mackay, Glenn Hoddle, Paul Gascoigne og sist, men ikke minst – Gareth Bale.


Siste på forumet