Usaklig optimistisk

Foto: Morten Brun
Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Det er sommer - det er lov å drømme. Spurs-fan Arild Stavrum tar deg med inn i sine. 

Denne artikkelen står på trykk i utgave 6 av medlemsbladet Tottenhamsupporteren, sesongen 2014/15. 

Det er et bilde jeg ofte tenker på. Av en ung mann, med krøllete, svart hår. Bestemt blikk. Kledd i Hummel-drakt, med Holsten-reklame på brystet. På vei til å levere den beste fotballen noensinne. Jeg tenker selvsagt på da Maradona spilte kamp for Tottenham i 1986, rett før Mexico-VM.

Bakgrunnen var, som sikkert de fleste lesere av dette bladet vet, at Ardiles hadde invitert Maradona til testimonial-kampen sin.

Det ble med den ene kampen, men kanskje kunne Tottenham ha kjøpt Maradona på denne tiden. Faktisk var det en stund høyaktuelt for ham å spille for Sheffield United. Tenk det!

Det siste året har jeg vært over gjennomsnittet nostalgisk når det gjelder den lille magikeren fra Buenos Aires. Jeg har lest bøker, sett kamper og ikke minst utallige Youtube-klipp om og fra 1986. Jeg har også skrevet tre barnebøker, der titlene Maradonas magi, Maradonas mål og Maradonas moral avslører en dårlig skjult hemmelighet: jeg syntes han var en relativt god fotballspiller. Og det er i arbeidet med disse bøkene jeg gang på gang har studert bildet av Maradona i Tottenham-drakt.

Tenk om.

La oss være helt historieløse. Glem bagateller som årstall. Tenk for et lag man kunne satt sammen. En førsteellever med Maradona, Hoddle, Waddle, Gasgoigne og Lineker (og med det siste årets prestasjoner i minne er jeg nesten fristet til å kaste inn Harry Kane i samme gjengen. Skjønt, han trenger kanskje å prestere over tid? Ja, la oss vente én sesong til…).

Jeg ser for meg et angrep: Waddle og Hoddle, med nedbrettede strømper, uten leggskinn, kombinerer med veggspill og et par lekne tofotsdriblinger, før de involverer en hyper Gazza, som dytter vekk en motstander før han hælsparker ballen til Maradona. Maradona drar av to-tre spillere før han med en lekker ytterside spiller Lineker alene med keeper. Hva venter? Klinisk presisjon. Scoring. Et Tottenham i verdensklasse.

I skrivende stund er jeg nettopp kommet tilbake fra Berlin og finalen i Champions League. Jeg så på nært hold ufattelige enkeltmannsprestasjoner. Spesielt et par situasjoner, rett nedenfor der jeg satt. Et vanvittig rykk av Messi – i en kamp som ellers, for ham å være, var helt på det jevne. Og så var det fysikken til Pogba. Et par ganger var han så sterk og god at det nesten ble urettferdig for motspillerne. Jeg hadde respektert at Barcelona-spillerne hadde ropt: ”juks” eller ”feige lag”.

Maradona var kongen i 1986. Pogba, Messi og co. dominerer i år. Verdenstoppen. Tottenham er også veldig gode, men havnet akkurat utenfor Champions League. Igjen. Femteplassen. For bra til å klage, for dårlig til å juble. Én irriterende plass fra Champions League.

Men. På denne tiden, mellom sesonger, er jeg likevel nesten usaklig optimistisk. Da jeg selv spilte fotball, gikk jeg til hver sesong med den sikre overbevisningen om at vi skulle vinne serien.

Slik er jeg også med Tottenham. Det blir minst sikker Champions League-plass neste sesong. Harry Kane blir toppscorer i Premier League og Jan Vertonghen blir årets spiller. Og jammen er det ingen andre som vil ha Pogba, gitt! Han signerer for Tottenham i løpet av sommeren. (Pogba for Tottenham! Pogba for Tottenham! I alle fall, vær så snill å ikke kjøpe enda en helt middels, treg, sentral midtbanespiller).

Kjøp Pogba, lur Zlatan til et år i engelsk fotball og få Hugo Lloris til å glemme at det finnes gress på den andre siden av noe som helst gjerde. Og vips så får vi en sesong som gjør at jeg slipper å dra frem bildet av Maradona i Tottenham-drakt.

Det er på tide å bli ferdig med 1986.


Siste på forumet