Tålmodighet er en dyd

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Vår månedlige spalte "Bill Nics arv" er tilbake og tar for seg ståa i klubben noen uker inn i sesongen.

Sesongen er i gang og med det er Silly Season også snart over. I noen dager til skal vi måtte leve med rykter i øst og vest, men med Premier League tilbake er den beste underholdningen å se på stadion - og ikke på Twitter. Optimister, pessimister, Levy-kritikere og alle andre Spurs fans - nå er vi endelig i gang med sesongen 2015/16.

LES TIDLIGERE UTGAVER AV BILL NICS ARV HER

Det var tydelig fra fjorårets siste spark på ballen at Tottenham ville gå en travel sommer i møte. Vi hadde mange spillere som ikke lenger så ut til å ha fremtid i klubben. Det hersket også usikkerhet om hvorvidt Pochettino sine uttalelser om en rolig sesongopkjøring ville stå ved lag.

Det verste med sommeren for mange er likevel spenningen rundt hvilke spillere som kommer inn dørene på treningsanlegget ved Hotspur Way. Fansen ønsker ikke å vente til tolvte time før stallen er komplett. Levy ser det muligens på en annen måte.

Trimming av stallen

Det er tydelig at tiden da det tok årevis å selge uønskede spillere er forbi. Jermaine Jenas, for eksempel, som engang ble sett på som en svært lovende spiller, ble værende i klubben lenge etter karrieren hadde fått en nedadgående kurve. Det er ikke alltid like enkelt å selge unna spillere som en gang var veldig lovende, men etterhvert ønskes solgt av klubben. Det er viktig å få en god pris for investeringene som blir gjort, men like viktig er det å trimme stallen slik at den kan holde seg konkurransedyktig.

I løpet av sommeren har Brad Friedel lagt opp, mens Benoit Assou-Ekotto ble frigitt allerede i vinter. Christian Ceballos og Grant Hall, spillere som aldri slo til i klubben, ble også frigitt i sommer. Backen Fredericks ble solgt til Bristol City.

For to år siden kjøpte Spurs som kjent syv spillere og ble hyllet som vinnerne av overgangsmarkedet til tross for salget av Bale. Fasiten forteller noe helt annet og kritikken mot Baldini - som var en av de hovedansvarlige for innkjøpene - har ikke vært nådig. Baldini sin hovedoppgave i sommer var å selge unna spillerne som ikke har slått til. Så får vi se om Baldini selv har en jobb i N17 i september 2015. Jeg har mine tvil.

De berømte syv

Capoue, Chiriches, Paulinho og Soldado har alle forsvunnet ut bakdøren og fra fjorårets sommervindu har Stambouli dratt tilbake til fransk fotball, mens Holtby fikk dra til Hamburg på permanent basis. Den siste store spilleren som har dratt fra klubben var vår tidligere kaptein Younes Kaboul. Jeg prøver å huske hans vinnermål mot Arsenal på Emirates og ikke slik han fremsto i de siste kampene for klubben. Adebayor og Lennon er to av de siste spillerne som ikke lenger er ønsket av manager Pochettino. Sjelden har vi sett en så effektiv sommer på salgsfronten som i år, men på innkjøpsfronten har vi ikke vært like aktive.

Pochettino 2.0

Ut av klubben dro mange spillere som utvilsomt hadde talent, men muligens ikke den appetitten man trenger for å lykkes med Pochettino sin taktikk og det han krever av treningsmengde. Vi har hentet unge spillere som Alli, N’Jie og Wimmer, samt de litt mer rutinerte spillerne Alderweireld og Trippier.

Jeg har tidligere brukt mye tid på å snakke om Mitchell i denne spalten. I sin tid i MK Dons og Southampton kunne man se en tydelig strategi og nå håper vi at vi skal få se de første resultatene av hans arbeid i Spurs. For oss Tottenham-supportere er det også viktig å få inn spillere som kan gi oss det lille ekstra. Av de nevnte spillerne er det muligens Alli som ser mest ut som den spilleren hittil. I de treningskampene han har spilt så langt har han vist at han er en uredd og tøff spiller som utfordrer og går på løp. Det er moro å se en ung spiller slå tunnel på en forfjamset Luka Modric bare en måned etter sin første treningskamp for klubben! Denne sesongen er den første sesongen der Pochettino utelukkende har sine egne spillere å velge fra og det er først etter denne sesongen vi vil se et Spurs som spiller slik Pochettino ønsker.

Lånepolitikken

De siste årene har utlånspolitikken til Spurs vært en viktig del av den fremtidige byggingen av førstelagsstallen. Spillere som Kane, Townsend, Walker, Rose og Mason har profitert av å spille førstelagsfotball borte fra White Hart Lane.

Nå i sommer har Alex Pritchard og Tom Carroll kommet tilbake til Spurs etter vellykkede låneopphold i henholdsvis Brentford og Swansea. De har begge blitt sett på som svært lovende spillere i lang tid, men som i tilfellet med Ryan Mason ble det stilt spørsmålstegn hvorvidt de kunne lykkes i Tottenham. I år kan de begge få sjansen til å markere seg på førstelaget til de liljehvite. Pritchard har vært skadet siden U21-mesterskapet i sommer, men Pochettino har gitt signal om at han skal satses på. Carroll har fått sjansen i oppkjøringen og scoret et fint mål mot AC Milan. For noen år siden var det nettopp han som var den mest lovende fra denne generasjonen. Han har mye fotball i seg den gutten, men spørsmålet er om han har det som trengs for å lykkes på White Hart Lane. Det er flere med meg som er spent på fortsettelsen med disse to.

Hvem kommer etter Kane?

I fjor fikk vi gjennombrudd fra Kane, Mason og Bentaleb fra egen stall. Nå i sommer har unge gutter som Winks, Onomah og Oduwa markert seg i oppkjøringskampene. Nathan Oduwa har blitt sendt på utlån til Glasgow Rangers sammen med Dominic Ball. Her skal de spille under ledelse av Spurs-patrioten Mark Warburton. Warburton var manager i Brentford i 2014-15-sesongen og gjorde som kjent en flott jobb med å videreutvikle Alex Pritchard.

Harry Winks og Joshua Onomah har man hatt store forhåpninger til i lang tid på White Hart Lane. De virket svært lite preget av begivenhetene da de fikk spille under Audi Cup og sammen med overnevnte Pritchard og Carroll er de nok de neste i rekken av akademigutter som får spille for førstelaget i N17, selv om det i første omgang nok vil dreie seg om Europa League. Disse guttene kjenner hverandre godt og samspillet dem i mellom kan gi resultater på høyere nivå enn juniorfotballen.

Det gror godt

Med en manager som velge å satse på unge spillere er det ekstra spennende å se hvilke spillere som utmerker seg i de yngre lagene. Det er flere spillere som om noen år vil være aktuelle for førstelagsspill, men selv om akademiet har hatt en lovende utvikling, er det langt i fra alle som vil slå til.

Den amerikanske midtstopperen Cameron Carter-Vickers får mye skryt for mange deler av spillet og da spesielt fotballforståelsen. Den serbiske juniorverdensmesteren Milos Veljkovic trodde man skulle få flere sjanser i oppkjøringen, men i øyeblikket har han flere spillere foran seg. Høyrebacken Kyle Walker-Peters, det defensive ankeret Luke Amos og den unge belgiske vingen Ismail Azzaoui har også markert seg i de yngre rekker. Vi har også en ung nigerianer ved navn Musa Yahaya i klubben, men han har enda ikke fått offisiell spilletillatelse, så han kan vi komme tilbake til han når den foreligger.

Dette er spillere man tror har en sjanse til å få minutter i løpet av sesongen. Om dette ikke skulle være nok er det nye U18-laget angivelig det beste vi har hatt på lang tid. Sterling, Edwards, Bennetts, Tanganga, Brown og Tsaroulla er navn det kan være verdt å merke seg.

Realistiske forventninger

I sommer kom bekreftelsen vi har ventet lenge på. Etter at Archway tapte kampen mot Tottenham i retten om den siste delen jord som gjensto, kunne vi iverksette de siste og avgjørende byggestegene mot det nye tempelet i Tottenham. Når det nye stadionet står klart vil det kunne romme 61.000 tilskuere og en enkeltstående tribune med 17.000 Spurs-fans klare til å synge av full hals. Med et slikt stadion på plass vil klubben få helt andre økonomiske forutsetninger til å konkurrere med de beste lagene. Slik det er nå er vi den sjette største klubben i England og alle plasseringer bedre enn dette vil være prestere bedre enn forventet.

Klubben drives på en annen måte enn de andre topplagene og det kan føre til frustrasjon blant fansen. Lønningene som betales ut er langt lavere enn hos de lagene vi ønsker å konkurrere mot og slik vil det nok være frem til vi har en stadion som vil sørge for en helt annen inntektsklasse. Uansett hvordan de neste ukene fortoner seg er det viktig å dra frem de positive sidene ved klubben.

Til slutt noe å tenke på etter at vi har sluppet inn to sene mål på hjemmebane mot et langt svakere lag (Stoke 15. august - her er kamprapporten). Alt er langt i fra perfekt, men når ting etterhvert faller på plass er vi veldig godt rustet til å ta steget helt til topps med ny stadion, treningsanlegg og et førsteklasses akademi. Det skal nytes.


Siste på forumet