Har Levy levert?

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Styreformann Daniel Levy ble for mange fans en real hakkekylling da overgangsvinduet lukket 1. september. Denne måneden spør vår spaltist: Har Levy levert? 

Å drive en fotballklubb er ikke lett. Alle avgjørelser, kortsiktige som langsiktige blir vurdert i minste detalj. Mannen som styrer Tottenham, Daniel Levy er en omdiskutert mann for tiden.

English Investment Company, ENIC, tok over styringen av Tottenham etter Alan Sugar. Daniel Levy er ansatt av ENIC og har sittet som styreformann for Spurs det siste tiåret. Som øverste mann er han ansvarlig for mange av de viktigste avgjørelsene i klubben vår. Kritikken har haglet, men for å få et lite overblikk går vi litt tilbake i tid før vi tar et nøkternt blikk på mannen med kontrollen på White Hart Lane.

Store visjoner

ENICs mål da de kom til klubben var svært ambiøse. De skulle løfte Spurs til toppen av engelsk fotball, det nye stadionet skulle bygges og inntektene skulle føre til fast deltakelse i Champions League. Dette var store ord som Spurs-fansen slukte rått. Det var kjærkomne ord for en sulten supporterskare.

I 2015 er statusen tre tapte ligacupfinaler, et trofe, en kvalifisering til Champions League, to plasseringer innenfor topp 4 og en marerittaktig byggeprosses. På den andre siden har klubben en kjernesunn økonomi, vi har et fantastisk treningsanlegg og om tre år skal det nye stadionet i N17 stå ferdig.

Smaken av suksess

Mye av kritikken som rettes mot ENIC og Levy kommer som en konsekvens av smaken av suksess som vi til tider har sett siden deres inntreden i klubben. I den samme perioden har vi sett at klubber som Chelsea og Manchester City har tatt snarveien til toppen ved hjelp av eiere med nærmest ubegrensede midler og dette har også bidratt til rastløsheten man har sett blant deler av fansen. Forbedringen siden tiden med Sugar er lett å konstatere, men likevel har det manglet noe på å være et absolutt topplag.

Nytt stadion

Det var ikke uten grunn at Levy så et stort potensiale i Tottenham med sin dedikerte og verdensomspennende supporterskare. Da ENIC tok over var Arsenal og Manchester United de to store lagene mens den gamle storheten Liverpool underpresterte. Dette var før Arsenal fikk bygget sitt nye stadion, før sjeiker og oljebaroner inntok styrerommene i Premier League og ikke minst før Sky Sports kledde seg i gult på Deadline Day som en slags bisarr fotballsekt.

Som en av de tradisjonelt store klubbene i fotball-metropolen London var vi klar for å innta den absolutte eliten av engelsk fotball. Håpet var på vei. For at drømmene skulle gå i oppfyllelse var det klart at Spurs måtte bygge et nytt stadion. White Hart Lane er en flott ærverdig stadion, men det var umulig å bygge ut i den grad som vil øke inntektene betraktelig. ENIC ønsket å satse på en forretningsmodell som bygger på egne inntekter og ikke pengegaver fra rike bakmenn. Utfordringen var å bygge i Tottenham, noe som skulle vise seg å ikke være så enkelt.

Forhandlinger, forhandlinger 

Det tok lang tid å bli enige med det lokale bydelsrådet, samt å overtale bedriftene som holdt til der stadion skulle bygges. Prosessen varte helt frem til i vår da Archway tapte i retten og byggingen for alvor kunne fortsette. ENIC gjorde seg muligens selv en bjørnetjeneste med å gå så hardt ut med sine ambisjoner den gangen, for det er dette de til stadighet blir målt opp i mot, rettferdig eller ikke. I Tottenham har håp ofte blitt fulgt av nye skuffelselser, mange fans frykter at dette skal skje igjen.

Stratford

Levy og ENIC får kritikk for mye, men at det har tatt lang tid med byggeprosessen av det nye stadionet er på ingen måte deres skyld. Det vil si, i den grad vi ønsker å bygge i Tottenham. For de av oss som har vært så heldig å besøke N17 er det enkelt å se at det ikke er mye plass for et flunkende nytt og moderne stadion. Det er mye plass som må frigjøres for å få nok plass til den nye storstuen, men dersom vi ønsket å reise ut av Tottenham kunne vi nok ha bygget flere år tidligere.

Planene om å flytte til Stratford virket en stund veldig realistisk, men dette ble møtt med stor motbør av fansen. Om dette var en del av planen for å få bystyret til å støtte renoveringen av bydelen Tottenham vites ikke, men etter at West Ham fikk tildelt Olympiastadion, har Northumberland Development Project skutt fart.

Hadde Spurs flyttet til Stratford, hadde Levy blitt husket som styreformannen som flyttet Spurs ut av Tottenham. Istedet ser det ut til at Levy skal bli mannen som sitter på toppen i det vi sparker igang 2018/19-sesongen i vårt nye hjem foran 61.000 fans. Det lar vi telle i plussboken!

Sack, hire, sack, hire

Da vi sparket Andre Villas Boas i desember 2013 var gjennomgangstonen at neste manager må støttes fullt ut. Dette betyr ikke nødvendigvis at vi skal kjøpe en uprøvd nittenåring for 36 millioner pund + bonuser. Det vi kan forvente er at den nye manageren ikke blitt overlatt til seg selv med en gang resultatene ikke kommer.

Jeg har vært positiv til Pochettino i denne spalten og mener bestemt at han bør gis mye tid til å vise hva han kan gjøre med spillerne han har til disposisjon, i samarbeid med Paul Mitchells team. Levy har blitt beskyldt for å sparke managere over en lav stol når presset øker.

Ofte har manageren ikke fått spillerne de har ønsket, men også dette er en sammensatt problematikk. Vi kunne ikke forvente at vi skulle kjøpe Hulk slik AVB ønsket i 2013, men man kan ikke forvente toppresultater år etter år uten tilstrekkelige investeringer i stallen. Når man bestemmer seg for å holde utgiftene lave må man holde seg langt unna muligheten til å sparke manageren. Så lenge inntektene ikke er på det nivået som satsingen kreves må dette tas med i beregningen og forventningene til laget må tilpasses. Den onde sirkelen må stoppes og manageren må gis tid og tilstrekkelig støtte.

Transfergalskap

Løsningen på alle problemer er ikke å kjøpe inn dusinvis av spillere, det finnes nok eksempler på det i denne ligaen. Det er langt i fra sikkert at Liverpool oppnår mer denne sesongen, og det er til tross for at de igjen har brukt veldig mye penger på spillere med blandet suksess. Samme gjelder for Manchester United blant annet og da kan man håpe at det ligger en bedre plan bak måten vi har valgt å hente inn spillere.

Enkelte spillere utelukkes pga. overgangsummer eller manglende Champions League og en siste kategori grunnet lønnsnivå. Dette gjør at spillere som Martial, De Bruyne, Milner og Pedro forblir urealistiske alternativ. En dyr spiller med store lønnskrav er ikke nødvendigvis en spiller som passer inn i klubben.

I denne spalten har vi diskutert tilnærmingen til Paul Mitchell og vi håper at denne strategien bærer frukter fremover. Når Sky Sports kler seg i gult på den kunstige festdagen for moderne fotball - Deadline Day - hauser det opp forventningene og man ønsker at klubben skal hente inn en glamorøs stjerne som skal bli den nye Klinsmann eller Gazza. På siste dag av sommerens transfervindu var kritikken av Levy nærmest eksplosjonsartig.

Desperasjonens time

Etter at vi solgte Soldado og Adebayor hadde fått beskjed om at han ikke en framtid i klubben var Harry Kane i realiteten den eneste resterende rene spissen i klubben. Nå har riktignok Son spilt på topp for Sør-Korea og N’Jie Clinton spilt som spiss i tillegg, men mange har savnet et alternativ for Harry på topp.

Berahino var tydelig ønsket av Tottenham, og Pulis ga tydelige signaler om at han var villig til å la spilleren gå. Dette var tydeligvis ikke en del av planen til styreformann Peace i WBA og selv etter Tottenhams fjerde bud var de ikke interessert i å selge spilleren med to år igjen på kontrakten. West Bromwichs prisforlangende for spilleren var høyere enn dit Levy ville gå. Vi må respektere at WBA ikke vil selge spilleren sin, men det er sterkt kritikkverdig at vi manglet alternativ på siste dag.

Så kan man også diskutere om spilleren virkelig er verdt 25 millioner pund etter en sesong med 14 scoringer i Premier League. Med tanke på hvordan prisene galopperer i det engelske markedet er jeg tilbøyelig til å svare nei på det spørsmålet. Interessen for Wanyama og Bender viste også at vi var på utkikk etter en defensiv midtbanespiller, men heller ikke denne jakten hadde en lykkelig slutt.

Når Spurs tidligere i sommer bestemte seg for å selge Stambouli og Soldado var dette spillere som kunne ha fylt rollen som back-up i disse posisjonene, men i stedet endte vi opp med skjegget i postkassen.

Status for stallen

Hvor godt er så stallen rustet for denne sesongen? På keeperplass og i forsvar er vi godt rustet. Vi har en ung stall vi kan regne med er treningsvillig og har mulighten til å vokse sammen som lag. Stammen av denne stallen var de som spilte Arsenal og Chelsea av banen tidligere i år, kom til ligacupfinalen og endte opp på 5. plass i Premier League.

Stallen virker som allerede nevnt noe urutinert på sentral midtbane og med manglende alternativ på topp, men det skal bli spennende å se Heung-Min Son, Alex Pritchard, Dele Alli og N’Jie Clinton spille! Vi har fortsatt Eriksen, Kane og Lloris og i Alderweireld har vi fått en klassestopper på plass.

I motsetning til tidligere er ikke stallen fylt med spillere som ikke er motivert for å spille for Spurs og Pochettino, men spillere som manageren tydelig ønsker å ha i stallen. Stallen er mindre, men den er ung og bygges for fremtiden. Det betyr at vi må ha tålmodighet, noe som vi har savnet både blant fansen og på styrenivå. Det kommer tilbake til utgangspunktet. Hva gjør vi når ting ikke fungerer så bra?

Dårlige resultater fører til panikk

Nå er transfervinduet stengt og jeg føler en stor lettelse over at vi endelig er ferdig med hysteriet det fører med seg i alle kanaler og på sosiale medier. Stallen er ikke perfekt, men den er ikke dårlig og muligheten for gode resultater er absolutt til stede. Skulle vi ikke få en god start på sesongen er det essensielt at Levy holder roen. Det vil ikke være akspetabelt å sparke manageren etter at ikke har fått dekt mangler i stallen som vi så tydelig var på utkikk etter.

Alt er ikke bra, men det store bildet ser tross alt lovende ut. La oss støtte laget og de unge spillerne våre og slutte å lete etter feil med alt som skjer når ting går galt. Negativiteten blant fansen smitter til slutt over til banen og fører til usikkerhet blant spillerne som presterer dårligere uten press. Så er det bare å håpe at vi kommer i gang med å sanke trepoengere slik at Levy kan holde seg langt unna den røde panikknappen.

Skulle også denne manageren få sparken etter 18 måneder i jobben er det på tide å rette pekefingeren mot mannen som er ansvarlig for å ansettelsene, Daniel Levy. Gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden, til advarsel for de som tenker at enkle løsninger skal føre til umiddelbar suksess.

Gi Pochettino tid til å bygge et storlag på White Hart Lane. 


Siste på forumet