Et godt kalkulert sjansespill?

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Ingen spiss kom i januar. Lever vi egentlig ganske godt med det? 

Harry Kane har i skrivende stund scoret 18 mål i løpet av årets sesong. Totalt har vi scoret 65 mål i alle turneringer, og vi er fortsatt med i tre av dem. Hva skjer hvis den eneste rene spissen vi har blir skadet og hvilke konsekvenser kan det få?

Det siste overgangsvinduet var forholdsvis rolig for de største klubbene. Den største signeringen var det muligens Manchester City som sto for da de lanserte Pep Guardiola som manager fra og med sommeren. For Tottenhams del har det sjeldent vært så rolig som i dette januarvinduet.

LES TIDLIGERE UTGAVER AV BILL NICS ARV HER

Utenom en potensiell overgang for Moussa Dembélé fra Fulham virket det aldri veldig sannsynlig at vi skulle hente inn en ny spiss til førstelaget. Unge Shilow Tracey er nok ikke aktuell for førsteelleveren med det aller første. De tre lagene som brukte mest penger i transfervinduet gikk forøvrig alle på 0-3 nederlag runden etter at vinduet stengte.

Berahino strandet i Birmingham

Det ble aldri noe av overgangen for Dembélé nr 2 ettersom vi ikke ønsket å sende spilleren tilbake på lån for resten av sesongen. For Fulham er det nok en fornuftig avgjørelse med tanke på at de kjemper for å overleve i Championship. 19-åringen har scoret 11 mål for dem denne sesongen og har blitt en sentral skikkelse for laget vest i London.

Saido Berahino var nok den andre spilleren som ble mest diskutert, uten at det finnes klare tegn på at det ble lagt inn bud denne måneden. Det virker fortsatt som om spilleren ønsker å komme til Spurs, men WBA-styreformann Jeremy Peace later til å holde på spilleren for en hver pris. Til sommeren er det bare 12 måneder igjen av kontrakten og man kan spekulere i hva den iherdige styreformannen i Birmingham velger å gjøre da. Det er langt fra sikkert at spilleren fortsatt er ønsket av Pochettino når det kommer til stykket, og hele sagaen kan ende i at spilleren havner i en helt annen klubb. Tiden vil vise, men resten av sesongen spiller han på the Hawthornes. Hvis han i det hele tatt får spille...

Den siste brikken

Jeg har knapt hørt noen podcaster eller profilerte Spurs-fans den siste tiden som ikke har etterlyst behovet for kjøpet av en ekstra spiss som cover for Harry Kane. Det var det samme som skjedde i sommer, selv om ropet den gang var like stort etter en defensiv midtbanespiller.

Vi vet alle hvordan Pochettino valgte å løse den situasjonen og det er nok både Spurs-fansen og ikke minst Dier selv veldig takknemlig for. Pochettino virker like lite stresset over mangelen på spissalternativ som han var i sommer. Ettersom stallen ellers virker relativt komplett er det lett å tenke "bare litt til" når vi skal forbedre stallen ytterligere. Men her har altså Pochettino til slutt valgt å gå for en løsning uten en ny spiss inn i januar.

Muligens henger det sammen med uttalelsene om at nye spillere må passe inn i klubbens miljø og kultur for å være aktuell. Klubben velger i disse dager heller å la være å kjøpe nye spillere enn å kjøpe for syns skyld, som virker å være gjengs blant de aller fleste lag i Premier League, sesong etter sesong.

I Tottenham er det noe helt nytt. Gjennomtenkte transfers har vi ikke vært veldig bortskjemte med. Også Pochettino har brent seg alvorlig før. Da han var i Southampton fikk han midler til hente inn en ny stjernespiss. Han valgte å gå for den omstridte Dani Osvaldo - som endte opp med å slåss med José Fonte og ble sporenstreks bøtelagt for så å bli sendt på dør ut av klubben. Pochettino har i etterkant innrømmet at han feilvurderte situasjonen og at en spiller kan være nok til å snu stemningen i garderoben til det negative. Når vi da ser hvor godt Spurs-maskineriet er smurt denne sesongen, er det lett å forstå at dette kan være med å påvirke managerens holdning til å hente inn nye spillere - så lenge han ikke føler seg 100 prosent overbevist. 

Et mangfoldig angrepsmønster

Fotballen har endret seg på mange ulike plan. Pochettinos Tottenham-lag er et lag som står frem blant flere som nå driver på med seriøs toppidrett. Fysisk, psykisk og taktisk blir det nå stilt krav til Spurs-spillerne som vi aldri har sett maken til. En røykende Berbatov eller en stupfull Alan Hutton virker å være historier fra en annen tid.

Den nye tilnærmingen medfører gunstige utfall som at spillere kan komme på dype løp i farlige posisjoner. Utholdenheten de har opparbeidet seg i opptreningen gjør at dette er mulig også på tampen av kampene. Eller en flytende, dynamisk angrepsmosaikk der spillerne har krefter, mot og evner til å skifte posisjoner dusinvis av ganger i løpet av nitti minutter.

Kan dette være noe av grunnen til at ledelsen ikke ser noen grunn til panikk - selv ved en skade på Kane, sett bort i fra at enhver alvorlig skade på en toppspiller alltid vil være et stort tilbakeslag? Med spillere som Lamela, Alli, Eriksen, Chadli, Son, Dembélé og Carroll på banen er det stadig flere som i bidrar i målkolonnen for Spurs. De har henholdsvis 8, 7, 6, 6, 5, 4 og 4 scoringer denne sesongen og vi befinner oss i starten av februar måned.

I tillegg skal det nevnes at den defensive spilleren Dier også har 4 mål. Scoringer kommer fra flere kanter og i løpet av én kamp er det ikke nødvendigvis spissen Kane som havner i avslutningsposisjon oftest. Selv om de overnevnte spillerne ikke kan defineres som rene spisser er flere av dem angrepsspillere og spesielt Chadli og Son kan gjøre en jobb i en omdefinert spissrolle. Da i en annen versjon enn den Kane står for, men det fører ikke automatisk til at laget scorer færre mål.

Monaco og Leicester

Dette er ikke teorier som er tatt ut av luften. Vi har faktisk eksempler på kamper der to av de nevnte spillerne har spilt i den fremste rollen på topp i Kanes fravær. Mot Monaco stilte vi med Son på topp. Denne rollen delte han med N’Jie. Onomah og Lamela gikk på løp og skapte stor forvirring i forsvaret gjentatte ganger. Det var hverken N’Jie eller Son som sto for scoringene, men Lamela scoret et hat-trick etter å nyttet seg av åpningene som oppsto i de intrikate bevegelsene resten av Spurs-angrepet gjorde på topp.Det ble en av de mange kampene vi har vunnet 4-1 denne sesongen og det offensive spillet var en fryd for øyet.

Den andre kampen spilte vi med en flytende formasjon med 1, 2 eller 3 spillere på topp - i forskjellige faser av spillet. Denne gangen var det returkampen i FA-cupen mot Leicester, i en kamp der vi dominerte fullstendig med 10 utskiftninger fra kampen før, men likevel cruiset vi inn en relativt kontrollert borteseier med 2-0.

Lamela, Son og Chadli variererte på å ligge høyest i banen og igjen klarte vi å få til et veldig vakkert angrepsspill til tider. Son og Chadli sto for scoringene den kvelden og understreket deres evne til å være kald i avslutningsøyeblikket. Disse to kampene uten Kane i den sentrale rollen viste at Spurs ikke bare kan klare seg i enkeltkamper uten det sentrale oppspillspunktet, men at vi nå har flere fasetter i spillet vårt som gjør oss mye vanskeligere å utmanøvrere rent taktisk. Det tyder også på at Pochettino har et par ess i ermet skulle vi miste vår nummer 10 på topp.

Poch fortjener tilliten

Uansett hvordan slike analyser kan få frem ulike aspekter og muligheter er det ikke til å komme bort i fra at Pochettino har tatt en sjanse. Det er fortsatt lenge igjen av sesongen.

Vi har potensielt svimlende 27 kamper igjen å spille. Det er en del minutter fotball. Det positive paradokset er at om vi spiller så mange kamper har vi deltatt i to finaler og sjansen er der for at det likevel har gått bra. Hvor mye Poch har gamblet kan kanskje best måles i ettertid, da sitter man uansett igjen med fasiten. Når det er sagt, så fortjener han litt tiltro.

De aller fleste - og da tror jeg at jeg har hold for gode 95% av Spurs-fansen - mente det var galskap å tro at Eric Dier kunne fungere som førstevalg på defensiv midtbane. Her er ord overflødige, i etterpåklokskapens korrigerende lys.

Eller hva med Moussa Dembélé, det tekniske vidunderet av en fotballspiller, som aldri fikk vist seg som den spilleren vi trodde vi kjøpte fra Fulham, før denne sesongen? Dembélé fremsto allerede i sesongoppkjøringen som en mye bedre trent spiller med fornyet motivasjon. Denne sesongen har han vært fantastisk og fullstendig sentral i den oppturen vi har sett. Der han før driblet i sirkler uten fremdrift, har han i år fremstått som en fryktinngytende spiller for motstanderne.

Hva med de fire backene våre som alle bidrar på hver sin måte? Vi har en rullering mellom flere forskjellige konstellasjoner, som igjen bidrar til å justere angrepsmønsteret vårt. Flere innlegg fra kant eller rå fart på kant? Tryggere defensivt eller ligge høyere igjen med backene i angrepssekvensene?

Alt er resultatet av endringer foretatt det siste drøye året. Poenget mitt er at Pochettino - som har gjort en del grep som har overrasket oss til de grader positivt og en mann som har vist seg å ha veldig mange svar parat for Spurs - helt sikkert har gjort seg noen tanker om hvilke forskjellige måter laget kan angripe på. Også uten Kane - hvis vi må.

Jeg snakker da like mye til meg selv som til dere. Jeg håper at Kane holder seg frisk. Og ja, jeg ønsket en spiss i januar, men faller ned på at jeg kan leve med at vi får vente til sommeren. Til syvende og sist stoler jeg på dømmekraften til Pochettino. Det har han fortjent. 


Siste på forumet