Gå for et cuptrofe!

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Vi går inn i en uke med både Europaliga og FA-cup. Vår skribent mener vi bør satse på en cup i år - det er lenge siden sist. 

Spurs røk ut av Champions League, den tredje sesongen i det ypperste selskap i klubbhistorien, den andre i den moderne versjonen av Serievinnercupen. Det hele endte med skuffelse og to tap på Wembley.

Etter seieren mot CSKA Moskva venter en tur til belgiske KAA Gent i Europa League nå i februar. En tøff bortekamp venter oss i FA-cupen. 2008 var siste gang vi vant et trofé og fansen begynner å bli sultne på mer.

"It’s magnificent to be in Europe, and this club – a club like Tottenham Hotspur – if we’re not in Europe…. we’re nothing. We’re nothing." Sitatet kommer fra Bill Nicholson.

LES ALLE TIDLIGERE UTGAVER AV BILL NICS ARV HER

En annen tid, men klubben er stort sett med i de europeiske turneringene hvert eneste år uten at vi klarer å dra oss helt til de siste rundene. FA-cupen var den store stoltheten til Spurs, men det er en turnering vi ikke har vunnet siden 1991. Det begynner å bli på tide å gjøre noe med det. Hvordan vil det gå i årets sesong? Kan vi børste støvet av pokalskapet til sommeren?

Stolte tradisjoner

Tottenham har frem til dags dato spilt over 180 kamper fordelt på Serievinnercup/Champions League, Europa League/UEFA Cup og Cupvinnercupen. Av disse har vi gått seirende ut i mer enn 100 kamper.

Den første sesongen Spurs deltok i en europeisk turnering var det i den gjeveste - etter å ha vunnet serien i 1961. I den første kampen møtte vi Gornik fra Polen og måtte dra slukøret hjem med et begredelig 2-4 tap i sekken tilbake til de britiske øyene. I returkampen banket Spurs Gornik 8-1 hjemme på White Hart Lane og den spesielle følelsen av en European Night var kommet for å bli.

Det første trofeet kom i 1963 etter at vi slo Atletico Madrid 5-1 i cupvinnercupen og kaptein Danny Blanchflower kunne løfte det første europacuptrofeet over hodet i Rotterdam. Senere skulle vi komme til å vinne to trofé i UEFA-cupen, i 1972 og 1984 mot henholdsvis Wolverhampton og Anderlecht. Du kan lese om straffesparkkonkurransen i sistnevnte kamp i en tidligere utgave av denne spalten her.

Forventninger til Champions League

Etter 3. plassen i Premier League i fjor var vi endelig tilbake i Champions League. Den første gangen vi kvalifiserte oss gjorde vi en veldig god figur som ga oss noen fantastiske minner, både fra gruppe- og sluttspillet.

Det hele startet i kvaliken der vi var nære ved å ryke ut mot Young Boys. Etter den første halve timen lå vi under med 3-0. I de resterende 150 minuttene i de to kampene scoret vi 6! Vi hadde også 4-1 seieren mot Twente, 3-0 seieren mot Werder Bremen, andreomgangen borte mot Inter Milan med hattricket til Bale og ikke minst en av tidenes Spurs-kamper: 3-1 seieren mot de regjerende Champions League-vinnerne og "Taxi for Maicon"!

Stjerner fylles i øynene til mange Spurs-fans ved å tenke på disse kampene. Borteseieren mot AC Milan satte prikken over på en fantastisk Champions League-debut før Real Madrid satte en effektiv stopper for reisen etter et klønete rødt kort fra Peter Crouch.

Med slike minner er det ikke rart at forventningene var store. Det skulle aldri bli slik i årets sesong. Vi fylte Wembley, men tapene mot Monaco og Leverkusen på hjemmebane kan bare likestilles med det ferske bortetapet mot Liverpool på smerteskalaen i årets sesong. Vi har likevel fått mer erfaring av opplevelsen, men selv om vi røk ut av den store cupen, er cupdrømmene ikke over for årets sesong. Vi skal til Belgia i Europaligaen og undertegnede mener at dette er noe som Spurs bør satse på.

Kritikk mot Poch

Pochettino har fått kritikk for tilnærmingen til cupspill i Spurs tidligere. I den første sesongen kom vi derimot til finalen i ligacupen. Det unge laget var et nummer for små i finalen mot Chelsea, men smerten av å tape mot de blå på Wembley var til å føle på for laget og for fansen. Siden den gangen har vi til gode å være nære å vinne et cuptrofé igjen.

I 2014/15 sesongen røk vi ut av FA-cupen mot den gang nedrykkstruede Leicester City og i første runde av europacupsluttspillet mot Fiorentina. Kampene mot Viola kan til dels unnskyldes i og med at returkampen i Italia måtte spilles noen dager før finalen på Wembley mot Chelsea. Utgangspunktet fra første kamp med 1-1 var for svakt og med et noe B-preget mannskap ble det 2-0 tap i Firenze.

Så, hva med fjorårets sesong? Kritikken haglet etter at vi røk ut mot Arsenal på White Hart Lane. Nord-London Derby er NLD uansett turnering, og å se Flamini score 2 mål i en kamp, og det på hjemmebane var i ferd med å sette karrieren på spill for Pochettino i Tottenham. Noen dager senere skulle vi banke Manchester City 4-1 i Premier League og med formen vi hadde i ligaen ble kampen glemt for mange i fanskaren, om ikke tilgitt av alle.

I FA-cupen røk vi ut mot Crystal Palace i en sjelden tannløs forestilling og noen dager senere ble et B-preget Spurs rundspilt i Dortmunds lekegrind. Frustrasjonen var stor. Man har en forståelse av at man må prioritere mellom de forskjellige turneringene, men vi har sjansen til å nå langt i FA-cupen og Europaligaen i år, og nå er det på tide å få til et skikkelig cupeventyr.

Champions League - fortsatt en gullgruve?

Siden Champions League så sitt lys på tidlig nittitall, har den blitt sett på som en gullkalv. Etter at man har fått de nye lukrative TV-avtalene på plass er det økonomiske aspektet av turneringen mindre innlysende for de engelske klubbene. Likevel er higet etter topp 4 like stort som før. Nå handler det mer om å konkurrere mot de beste lagene enn en solid økonomisk jackpot.

For Spurs sin del er det snakk om å kvalifisere seg til en turnering vi ikke er, i det minste per dags dato, i stand til å vinne. Man vet aldri hvordan det kan utvikle seg om noen år, men akkurat nå mener jeg at vi ikke skal føle oss for god til å satse på Europaligaen. Vi får forhåpentligvis sjansen igjen de neste sesongene i Champions League, men sjelden vil vi ha en såpass god sjanse til å gjøre det bra i Europa League. Med det mener jeg ikke at vi ikke skal prøve å havne på medaljeplass i Premier League, men når vi har droppet ned et nivå ned til den nest gjeveste cupen, med de nest gjeveste lagene, burde vi gjøre et realt forsøk på å vinne hele cupen.

Det er heller ikke slik at vi er garantert å havne i topp 4 med å utelukkende satse på ligaen heller. Med heldige trekninger kan man plutselig stå igjen blant de siste 16 lagene, slik som i fjor - og en finale rykker stadig nærmere. Av lagene som fortsatt befinner seg i cupen har vi Lyon, Mönchengladbach, Fiorentina, Shaktar, Schalke, Villareal, AS Roma, Manchester United, Ajax og Atletic Bilbao. Veldig gode lag, men ingen av disse lagene er umulige for Tottenham å slå over to kamper. Første hinder på veien er A.A.K. Gent.

Koninklijke Atletiek Associatie Gent

Gent ligger akkurat for øyeblikket på 8. plass i den belgiske toppdivisjonen. De kommer også fra et nylig tap, 0-1 hjemme mot KAS Eupen. Eupen kjemper mot nedrykk og resultatet var en av overraskelsene denne runden, spesielt med tanke på hvor sterke Gent er hjemme vanligvis. Årets sesong har for øvrig vært en skuffelse for Gent, spesielt sammenlignet med de to siste sesongene. I 2014/15 ble de sensasjonelt belgiske mestere etter at de vant sluttspillet i hard kniving med Club Brügge og Anderlecht.

I fjor ble de det første belgiske laget som nådde sluttspillet i Champions League. De har flere lovende spillere i klubben. Av spillere vi skal være oppmerksomme på befinner seg Kalifa Coulibaly og Jeremy Perbet som har scoret henholdvis 14 og 10 mål i alle turneringer i årets sesong. Kapteinen, Renato Neto, har hatt flere veldig gode kamper på midtbanen til Gent og var også banens beste da Gent slo Konyaspor i siste gruppespillkamp i Europaligaen i høst. Foruten de nevnte kan man også trekke frem Moses Simon, en nigeriansk ving som har vist målteft og sterke dribleferdigheter som en spennende spiller. En annen spiller, William Trost-Ekong spilte i akademiet til Spurs frem til 2013 og har frem til november 2016 spilt for Haugesund. Formmessig har Gent vunnet 2 av de siste 5 kampene, spilt 2 uavgjort og som sagt tapt 1 kamp.

I gruppespillet i Europaligaen fikk Gent 8 poeng. To seire mot Konyaspor, to uavgjorte mot Braga og to tap mot Shaktar. Av de resterende lagene i Europaligaen er ukrainerne blant de største favorittene - noe de viste til gangs mot Gent. Gent tapte henholdsvis 0-5 og 3-5 mot Shaktar. Hjemmeformen i ligaen er den 3. beste, mens borteformen har vært svak. De har bare vunnet 1 kamp, med 6 uavgjorte og 6 tap! Her har vi muligheter og vi kan bare håpe at utgangspunktet etter første kamp er godt nok! Alt ligger til rette for en god opplevelse på Wembley i returkampen.

Fulham

I FA-cupen har vi nå 16 resterende lag, det vil si at vi er tre seire unna en finale på Wembley. Utrolig nok er de 8 siste Premier League-lagene spredt på 8 kamper og vi kan faktisk få 4 kvartfinaler med rene Premier League-oppgjør. Det kan jo hende at vi får betalt for å ha spilt såpass mange kamper på Wembley, vi må vinne to kamper til for å få spille på "nøytral bane", en bane vi etterhvert skal kjenne bedre enn andre lag.

Samtidig har vi en motivasjon med å få en ekstra kamp hjemme på White Hart Lane i FA-cupen. Siste sjanse kan komme om vi slår Fulham i neste runde, da kvartfinalene er siste runde som spilles utenfor Wembley. Fulham er et veldig godt Championship-lag som riktignok varierer i prestasjonene, men som er gode nok til å slå Spurs ut av cupen med en toppkamp. Her bør vi ikke hvile for mange spillere, men i alle fall beholde stammen slik at vi har muligheten til å avansere. Enda mer enn hva tilfellet er i Europaligaen er det godt mulig å ta seg helt inn til en finale.

Av de 6 beste lagene i Premier League er 5 av 6 fortsatt med, men samtlige har bortekamper. I tillegg til Spurs har også Manchester City en tøff kamp i vente. Huddersfield kommer ikke til å legge seg og de har hatt veldig god flyt i år. En 3. plass i den nest øverste divisjonen vitner om det. At Wolverhampton og Blackburn skal overraske mot henholdsvis Chelsea og Manchester United er heller tvilsomt, men det er lov å håpe på et cupsjokk eller to.

Arsenals oppgjør mot Sutton United skal være nærmest for walkover å regne. Sutton United spiller på det nest øverste amatørnivået i England. Utfordringene til de rødhvite er derimot at banen ikke kan skrytes av i det hele tatt. Til tider har banen sett ut som en potetåker i vinter, og Sutton United har sin livs mulighet. Vi kommer i alle fall til å heie på dem og anbefaler vanning og bruk av plog før kamp.

Cupeventyr

Så de neste ukene vil avgjøre om vi kan være med å spille om cuptroféer denne sesongen. Dersom vi bare skal konsentrere oss om å vinne ligaen, er det lett for å bli veldig skuffet og det kan være godt med en avkobling fra det travle ligaprogrammet. Det å vinne et trofé kan gi et løft for hele klubben.

Det gir en uforglemmelig opplevelse for fansen, uansett hvilket trofé det er snakk om. Etter å vunnet en turnering vil også spillerne få erfaring i press-situasjoner som man ikke kan kjøpe for penger. Om det er noe dette laget trenger er det nettopp det, å kunne prestere under press. Vi har vist svakheter både i toppkamper og i perioder der oppmerksomheten rundt oss har økt.

Vi er absolutte gode nok til å gå hele veien i begge turneringer, men det krever mot og vilje for å balansere det hele og det er tvilsomt om det lar seg gjøre å kombinere med en svinnende mulighet for å vinne ligatittelen. I den forrige utgaven av Bill Nics arv snakket vi om Hanens år. Vi bør ikke skusle bort de mulighetene vi har til å utnytte det til sitt fulle potensial.