For en tid å være Spurs-fan!

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Tottenham Hotspur anno 2018 har ikke vært bedre rustet for langvarig suksess siden starten av åttitallet, skriver Erlend Andre Nordmo i mars-spalten av Bill Nics Arv. 

Pochettino har de siste årene utviklet Spurs til et lag vi kan være stolte av. Vi har til gode å vinne titler med argentineren i sjefsstolen, men laget vokser med oppgavene. Klarer vi å holde laget sammen kan moroa fortsette de neste årene. 

LES ALLE TIDLIGERE UTGAVER AV BILL NICS ARV HER

Det er så lett glemme i hvilken situasjon Spurs befant seg for 15-20 år siden. 

Slutten av 90-tallet og starten på 2000-tallet var triste tider for The Lilywhites. Samtidig opplevde naboen fra sør en gullalder - noe som ikke gjorde ting lettere.

Middelmådige spillere var det flust av. Selvsagt hadde vi gode spillere også, men for hver Sheringham, Anderton og Ginola hadde vi en Perry, Thatcher, Kerslake, Clemence, Tramezzani, Rasiak, Doherty, Nethercott, Calderwood eller Dozzel. Ikke alle middelmådige, noen spillere på den listen var direkte dårlige. Listen over svake spillere er vond lesning og for lang til å inkludere her.

Vi er bortskjemte i disse dager. Ikke nok med at spillerne på laget har et helt annet kaliber, fra benken har vi også en helt annen klasse. Der Pochettino har ført Spurs til Champions League to ganger de to siste årene, med henholdsvis 3. plass og 2. plass, vaket Graham, Francis, Gross og Hoddle alle rundt midten på tabellen. En god kamp var sjelden. En kollaps mot gode lag var vanlig. It’s just Tottenham, sa Sir Alex til sine gutter og snudde 3-0 til 3-5 på White Hart Lane.

Med Alan Sugar som mektigste mann i klubben var det vanskelig å innfri forventningene til fansen. Selvsagt hadde de andre forutsetninger til å lykkes den gangen. Ingen gjennomgående plan, hyppige utskiftninger av manager, flust av dårlige spillerkjøp. Når vi en sjelden gang fikk tilslag på en god spiller var de for gamle og for skadeplaget. Les Ferdinand, Redknapp, Sherwood, Poyet, Ziege, Scales og tilbakekomsten til Sheringham var gode eksempler på dette.

Vi var ikke en klubb de beste spillerne var interessert i. Vi var heller ikke en klubb dr andre storklubbene tok seriøst eller så på som en trussel. 

Suksess kommer ikke over natten. Men hvis den gjør det, taler mye for at den er oljefinansiert. Ikke vår. For det finnes en annen måte. 

Den andre måten å oppnå suksess i toppfotballen, er gjennom langsiktig planlegging og hardt arbeid. Det er her mannen fra Murphy kommer inn i bildet. Daniel Levy har søkt, prøvet og feilet. Men nå har han funnet sin mann.

Pochettino er gallionsfiguren for dette laget. Spillerne skiftes ut, men manageren bygger laget - og klubben videre. Han har en stoisk vilje til å vinne, en mann som skjønner hva Spurs betyr - hva vi er. Samtidig som han har tilført en tøffhet som man ikke har sett siden Maxi Miller og Graham Roberts herjet på 80-tallet. 
Han har fått spillere som var avskrevet til å lykkes, Danny Rose var et eksempel. Lamela og Son hevet seg etter en uryddig start for klubben og han har fått spillere som Trippier og Davies til å prestere på et uventet høyt nivå. 

Pochettino har lært seg å takle nye situasjoner. Wembleyspøkelset ble blåst bort og etterhvert er det motstanderne som kommer med liten tro på gevinst. Klagingen fra Manchester United-fansen etter at de trakk Spurs i semifinalen er forståelig, vi spilte dem tross alt av banen i januar.

Vi har lært å spille mer konservativt mot topplagene selv om vi fikk en leksjon av Manchester City. Vi har slått en flott bukett av storlag på Wembley - i sesongen der alle kampene var bortekamper.

Tottenham Hotspur anno 2018 har ikke vært bedre rustet for langvarig suksess siden starten av åttitallet. 

Vi skal flytte inn i den nye storstuen i N17 om et kvart år. Stadionet ligger et steinkast fra gamle White Hart Lane på historisk grunn. Tottenham skal fortsatt spille i Tottenham, med et lag som kan vinne trofeer. 

Vi har muligens det som er den beste engelske spilleren i Harry Kane, en notorisk målscorer som har satt seg mål av å slette Jimmy Greaves klubbrekord. Harry selv er Spurs-fan, men kunne ha endt opp hos erkefienden. Det skal ikke spilles et derby uten at Woolwich ergrer seg over at de lot han gå. Han har ikke scoret sitt siste mål mot dem, og han elsker det. Slik var det å spille mot Henry, men dette kommer til å bli verre for dem, mye verre. Han har enda ikke scoret hat-trick mot de røde fra sør, og vi vet det kommer til å skje, spørsmålet er bare når?

Stallen er spekket med spillere som holder et høyt nivå. Vi har to gode keepere i Lloris og Vorm og et godt tredjevalg i Gazzanigga.

Sanchez virker som et gjennomsolid kjøp og komplementerer en allerede veldig sterk lagdel med Vertonghen, Alderweireld og Dier. Foyth virker lovende og det blir spennende om Carter-Vickers kan komme tilbake i varmen eller om Tanganga flyttes opp til A-laget.

Backene er gode, selv om Aurier og Rose har prestert under pari. Her har jeg derimot troen på at Pochettino kan få det beste ut av potensialet til Aurier og få Rose back-on-track. Walker-Peters virker som en god spillende back som gradvis vil spille seg til en sentral rolle i stallen.

På sentral midtbane ser det bra ut med Dier, Dembele, Wanyama og Winks. På sikt må vi erstatte den skadeplagede belgieren, men akkurat nå virker det som helsen skal holde for neste år også. Olivier Skipp blir sett på som et stort talent i akademiet og kan kanskje få sjansen innen de neste sesongene. 

På offensiv midtbane virker Lucas Moura til å styrke en allerede råsterk lagdel. Med Eriksen som trer fram som den nye store playmakeren og Son i sitt livs form, burde det gi grunn til optimisme at Alli har en del å gå på, mens Lamela fortsatt trener seg opp etter skadeproblemene som nesten førte til karrierestart. Med disse 5 spillerne kan vi i en mye større grad rotere uten at kvaliteten synker merkbart. 

På topp har vi Kane og her har vi nok ironisk nok en stor utfordring i årene som kommer. I Llorente hentet vi en spiller som har sett det meste i fotballen, vunnet trofeer, men fortsatt sulten på mer. Men det var på papiret, det har dessverre ikke fungert slik vi ønsket. Etter Soldado og Jansen skulle man tro at kvoten på spisser med betongsko var oppfylt. Det er vanskelig å vite om vi skal prøve å finne noen andre i rollen bak Kane.

For Llorente virker det noe tungt, men la oss se sjefen bestemmer seg for til sommeren. Den eenste andre opplagte svakheten er utskjelte Sissoko - som jeg oppriktig synes synd på. Han er ikke god nok for Spurs per se, men det er mulig å se at han kan gjøre en god jobb hvis han får løpe fra dypet. Uansett er det greit om noen andre tar over akkurat det prosjektet til sommeren.

Men det er bare noen små skjær i sjøen. Vi er svært godt rustet for avslutningen av sesongen og tiden som kommer - en ny gullalder for Tottenham Hotspur? 

Noen uker skal fortsatt spilles i årets sesong, semifinale i FA-cupen og kamp om andreplass i ligaen.

Og om du skulle bli frustrert over at Spurs ikke har fått hull på byllen i de første 60 mot et svakere lag - ja så tenk på at vi ikke trenger å bekymre oss for slette pasninger fra Stephen Clemence eller Gilberto. Ei skal vi trenge å krysse fingrene for at Gary Doherty eller Grez Rasiak skal treffe ballen. Den tiden er forbi, i 2018 er ting annerledes.

Du heier på Tottenham Hotspur og de er faktisk alvorlig gode! 


Siste på forumet