Det skal bli godt å komme hjem igjen

Foto: Tottenham Hotspur
Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

15. september 2018 var det endelig klart for innflytting. Dagen var svært etterlengtet. Etter mange forsinkelser, små og store endringer, jobb på spreng langt utover normal arbeidstid og spenning til det siste kunne det nye tilholdsstedet brukes. Endelig. 

Det var den helga Tottenham møtte Liverpool og skulle åpnet stadion. Huset vi har planlagt i lang tid var klart og bygget reist, golv på plass – vi kunne flytte inn, men et mye større prosjekt i N17 måtte utsettes og fansen måtte smøre seg med tålmodighet. 

Da det ble bestemt at Liverpool skulle være første motstander på nye Lane i september ble det vurdert som spenstig og optimistisk fra flere hold. Det utløste selvfølgelig en begeistring og lettelse over at tiden på Wembley snart var over. Noen uker før kampen ble planen derimot endret. Nye White Hart Lane med det foreløpige navnet Tottenham Hotspur Stadium hadde ikke bestått alle nødvendige sikkerhetstester og åpningen ble utsatt, i første omgang med to kamper. 

LES ALLE TIDLIGERE UTGAVER AV BILL NICS ARV HER

Det er veldig lett å relatere til at en byggeprosess at ting tar lengre tid enn antatt og at ting må rettes på. For min egen del. 

Da dato skulle settes for innflytting i det nye huset første gang, var starten av 2018 antydet. Flere faktorer gjorde at datoen ble endret til slutten av våren, til juli, til slutten av august. Da det ble klart at Liverpool-kampen på nye Lane i midten av september var det klart at turen måtte tas. Så kom den siste utsettelsen av stadion, og åpningen ble utsatt. 

For optimistisk 

Å bygge hus er relativt lite sammenlignet med de enorme prosjektene som ødelegges av budsjettsprekk og forsinkelser. Wembley tok 4,5 år, Emirates 2,5 år. Tottenhams utfordring var at 2016/17 sesongen ble spilt på gamle White Hart Lane. En sesong borte fra N17 virket mye på det følelsesmessige nivået. Nå, sett med fasiten i hånden, var for optimistisk. 

I flytteprosessen ble det ikke mye tid for noe som helst. Liverpool-kampen ble sett mandag kveld, 2,5 dager etter kampstart. Inter-kampen fikk jeg aldri sett! For min del, er slike tilstander utenkelig. Artikkelen i denne serien for måneden september ble aldri skrevet. Men vi er i hus. Og da er ting likevel bra, tross alt! Og nå kompenserer jeg med to artikler i oktober! 

Dårlig håndtert av klubben 

Slik vil det være for Tottenham også når vi endelig kommer i vårt nye hus, i N17.

Klart det er suboptimalt å ikke klare å holde deadline, men sluttproduktet blir ikke dårlig av den grunn. Ventetiden blir lengre, men om noen år er det glemt. Levy kan ikke klandres for utsettelser i prosjektet, men styreformannen og klubben er likevel ikke skyldfri. 

Er det noe klubben kan klandres for så er det dårlig kommunikasjon og manglende ydmykhet etter at skuffelsen var et faktum. De fleste har forståelse for at en plan A ikke alltid kan følges som planlagt, men når man bommer er det viktig at man legger seg flat. 

Da datoen for åpningen ble fastsatt var tusener av Spurs-fans raskt ute med å bestille billetter fra nær og fjern. Som supportere som ikke bor i UK, vet vi at det er viktig å vite kamptidspunktet så snart som rolig for å kunne planlegge best mulig. Om kampen skal spilles på Wembley eller på det nye stadionet er også i aller høyeste grad relevant. Nå er det mange supportere som reiser mye lengre enn fans fra Norge og når så disse har planlagt turen og kampen er det viktig at klubben viser forståelse, og til og med kanskje ser på måter hvordan man gi fans et plaster på såret på. Mange fans ble skuffet i den første kaotiske tiden etter at utsettelsen var et faktum. 

Dagen kommer 

Klubb og fans har samlet seg i tiden under Pochettino. Det har blomstret og avskjeden fra White Hart Lane var tårevåt. Det var en forent klubb som gikk inn i sesongen på Wembley. Som ventet, ble sesongen på bortebane svært tøff, men vi klarte oss så bra at vi endte på 3. plass i Premier League. Ikke verst med 38 bortekamper... 

Starten av denne sesongen har mildt sagt vært urolig, men det er et ønske om at klubben er åpen rundt situasjonen og heller tar stor klaring til neste gang det eventuelt kommer en utsettelse av åpningen. 

Dagen vil komme, hele Spurs-verden kommer til å være ekstatiske og vi kan legge flyttestress og uro bak oss. 

Det blir verdensklasse 

Den nye stadionet i N17 kommer til å være av verdensklasse. Det er lett å ta på seg den arrogante frakken som supporter og konkludere med at vi fortjener en slik stadion. Men vi bør stikke fingeren i jorden og la oss imponere av det klubben har fått til. De fleste har fått med seg noen smakebiter her og der, men fotballverden vil få øynene opp for det nye Lane når kampene skal sendes direkte. 

Verdens lengste bar vil være under South Stand og den vil være 65 meter lang. I den samme delen av stadion vil du kunne finne markedsplassen som vil kunne fungere som samlingspunkt for fans før og etter kamp. 

Totalt vil det være rundt 60 barer, cafeer og spisesteder inne i stadion. Verdens første mikrobryggeri i et fotballstadion vil du også kunne finne her, et eget bakeri og ikke minst et tappesystem som skal sørge for at 10 000 pints kan tappes i minuttet. Det vil være flust av forskjellige barer og lounges, som man vil ha hel eller delvis adgang til. 

Fire enorme LED-skjermer med en samlet størrelse på 1000 kvadratmeter, de to store på sørsiden av stadion på 325 kvadratmeter vil være av verdens største. Sky Bridge er plassert på toppen av stadion, med mulighet til å få en veldig god utsikt ned mot banen. Det vil være mulig å gå opp Sky Walk på utsiden av stadion, men utsikt over den delen av byen. The Golden Cockerel skal skinne og se ned på en grønn gressmatte. Spektakulært.

Det er mange ting man kan trekke frem ved det nye stadionet. Det som er sikkert er at vi kan spise og drikke godt og få en kampdagsopplevelse man ikke har sett maken til, før og etter kamp. Men fortsatt er vel fotballen viktigst eller? Hvordan blir det å sitte og se på kamp? Spesielt er sørtribunen spennende. Det nye Park Lane starter 4,9 meter bak mål. Den er bygget for å integrere fremtidige ståplasser. På den enkeltstående tribunen er det plass til 17 500 og med så liten avstand til mål kommer denne tribunen for å sørge at lyden er tilbake for fullt i Tottenham. Stadion kommer til å romme 62 062 tilskuere. Tribunen er bratt og tett på spillerne. Litt som White Hart Lane kanskje, men likevel noe nytt. Slik vil vi forhåpentligvis kunne lage den lyden som skal til for å danne vårt nye fort i N17. White Hart Lane er død. Lenge leve White Hart Lane.

Det skal bli godt å komme hjem igjen.


Siste på forumet