Tottenhams historie - fra 1882 til i dag

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Tottenham har en rikholdig og stolt historie. Her har vi samlet de store linjene. God lesning.

Historie er historie, men den viser imidlertid en ting: Tottenham er blant de fem store. Takket være sin stolte tradisjon og mengdene av mennesker som klubben betyr noe helt spesielt for.

Les også:

- Historisk statistikk
- Historien i kortform
- Meritter

Når vi ser et Spurs-lag som begynner å vise seg fram for alvor, med en manager som har bevist mer enn en gang at han vet hva som skal til - da våkner de mange slumrende Tottenham-tilhengere.

Starten

I det sommeren er i ferd med å bli til høst, en gang sent i august 1882, samles 11 unge menn i London. Brødrene J. og T. Anderson, brødrene L. og Ham (også kalt Sam) Casey, brødrene Jack og Peter Thompson, Fred Dexter, Stuart Leaman, Bobby Buckle, E.Wall og E. Beaven var kjent som Hotspur Cricket Club. Sammen spilte de cricket hele sommeren. Da sesongen nærmet seg slutten møttes de elleve unge menn der Park Lane og Tottenham High Road møtes i dag. Det vil si i lyskrysset rett ved dagens store Spurs Store. De skulle diskutere hva de skulle gjøre vinterstid.

De ble raskt enige om at de skulle spille fotball, og at de skulle spille etter såkalte association rules. Videre bestemte de at klubben skulle hete Hotspur Football Club.

5. september 1882 åpnet man for innmelding og innbetaling av kontingent for første gang. Denne dagen regnes derfor som klubbens stiftelsesdato.

Navnet Hotspur hentet man fra den engelske historien. Harry Hotspur var sønn av Jarlen av Northumberland. Han er udødeliggjort gjennom sin død i kamp mot Kong Henry IV i slaget ved Shrewsbury i 1403. Harry Hotspur, hvis korrekte navn var Sir Henry Percy, var fortsatt bare en tenåring da han døde, han opptrer blant annet i et par Shakespeare-skuespill og navneforslaget kom fra en eldre bror av brødrene Casey. Den historiske og litterære referansen bidrar allerede til å skille Tottenham fra de mange Citys og Uniteds som ellers dominerer bildet.

Hvorfor Hotspur og Northumberland?

Enkelte vil vite at Northumberland ligger langt, langt nord i England og at familien Percy gjennom historien har vært blant områdets mektigste familier. Familien kom imidlertid også til å eie områder nord for London, områder som fikk navnet Northumberland Park. Dette er rett utenfor stuedøren for våre unge venner i cricket-klubben. Som om ikke dette er nok, holdt klubben til å begynne med til i kjelleren hos det lokale KFUM, som holdt til i Percy House. Referansene var mange og tydelige og det virket naturlig å ta tenåringsheltens navn.

Klubben spilte sine kamper på Tottenham Marshes, et område som ligger rundt 1500 meter fra der White Hart Lane ligger i dag, like ved elva Lea.

Fotballbanen og målene var ikke akkurat slik vi kjenner de i dag. Blant annet var ikke tverrliggeren oppfunnet - en snor markerte linjen mellom toppen av de to målstengene. Målstengene måtte man forresten bære fram og tilbake fra et lite lagerskur på jernbanestasjonen på Northumberland Park!

Hvorvidt klubben spilte kamper utover høsten 1882 vites ikke, det finnes ingen skriftlig dokumentasjon på at Hotspur spilte kamper før 6. januar 1883. Da møtte man den lokale rival Latymer og tapte med 1-8. Det skulle gå bedre etter hvert.

De første kampene

I løpet av sesongene 1883/84 og 1884/85 viser Hotspur FC betydelig framgang. Laget spiller 47 kamper, vinner 27 og spiler 4 uavgjorte kamper. Man bør imidlertid behandle disse tallene med en viss forsiktighet, dokumentasjonen viser ikke om man spilte mot førstelag, eller noe særlig om motstanderne overhodet. Dokumentasjonen viser imidlertid at kun fire av dem som stiftet klubben fortsatt spilte fast på dette tidspunktet. Det var keeperen Stuart Leaman, samt Bobby Buckle, Fred Dexter og Sam Casey.

Kampene mot Latymer var de store hatoppgjørene og mer enn en av dem fortjener omtale. Kampen 27. desember 1883 for eksempel. Da stilte Latymer opprinnelig med bare fem mann. To mann kom til etterhvert, men etter kampen klarte ikke lagene å bli enige om hva resultatet var! Hotspur FC mente de hadde vunnet 2-0, men Latymer nektet. Avisa endte opp med å trykke omtale av kampen uten resultat. Også i neste kamp var de to lags kapteiner så uenige om resultatet at avisa, The Weekly Herald, nektet å trykke noe om kampen inntil de to ble enige.

Neste sesong startet Latymer den første kampen mot Hotspur med 12 mann! Nesten like fantastisk: Det ble ikke oppdaget før i pausen... Latymer gjentok det hele i en reservelagskamp like etter, hvorpå Hotspur FC som et resultat kuttet ut kamper mot Latymer.

Navnet Tottenham blir født

Etter sesongen 1884/85 besluttet klubben å endre navn til Tottenham Hotspur. Sekretær og spiller Sam Casey hadde fått en del post til en klubb som het London Hotspur, og man bestemte seg for å gjøre forskjellen tydeligere. Samtidig bestemte man seg for å begynne å spille i blått og hvitt og ikke lenger i helblått. Draktene skulle fortsette å endre utseende en stund til. En tid spilte man i røde trøyer og blå bukser, og i en periode spilte man sågar i sjokoladebrunt og gult!

Under er et lagbilde fra 1897. Artikkelen fortsetter under bildet.

tottenham hotspur 1897

I 1900 møtte Tottenham Preston North End i Cupen, og ”kopierte” rett og slett deres drakt, hvite trøyer og marineblå bukser.

Slik ser som alle vet draktene fortsatt ut godt over 100 år senere.

Fra Tottenham Marshes til Northumberland Park

1888 var det siste året Tottenham spilte på Tottenham Marshes. The Marshes kan best beskrives som et åpent jorde, og alle kunne se Tottenhams kamper gratis. Samtidig var antallet tilskuere blitt høyt, og deres oppførsel var ikke like sivilisert som vi er vant til på White Hart Lane i dag.

P. J. Moss, som spilte for Tottenham, beskrev det slik: ”Vi hadde opp i mot 4000 tilskuere der og det hendte at de kastet både gjørme, råtne turnips og andre grønnsaker på motstanderne våre.”

Klubben måtte flytte, og begynte å spille sine kamper i Northumberland Park (en gate som går ut fra High Road). Her delte man en bane med Foxes FC og betalte en årlig leie på 17 pund!

En siste kamp fra The Marshes må imidlertid nevnes, nemlig den aller første kampen mot Arsenal den 19. november 1887. På denne tiden holdt Arsenal til sør for Themsen og de kom veldig sent til The Marshes. Arsenal scoret et tidlig mål og lå siden i forsvar. Tottenham scoret likefullt to ganger og ledet 2-1 da det var et kvarter igjen å spille. Imidlertid måtte kampen da blåses av ettersom det var blitt mørkt.

Klubben begynte også å oppnå stadig bedre resultater. I 1887 kom Tottenham til finalen i East End Cup, en finale Tottenham riktignok tapte 0-1 på et skudd som fant veien inn i nettmaskene mellom keeperens bein.

I 1889 ble Tottenham medlem av the Football Association.

Krangel med Fulham

Historien om hvordan Tottenham ble en profesjonell klubb har et visst komisk skjær over seg. På denne tiden var FA motstandere av profesjonell fotball. De truet med å kaste ut alle klubber som innførte profesjonell idrett, eller som ble med i the Football League.

For Tottenham sin del skapte det bølger da de tilbød en spiller ved navn Ernie Payne å spille en kamp. Payne hadde tidligere spilt for Fulham, men han hadde ikke spilt på lenge. Reglene var slik at ettersom begge klubbene var amatører kunne spillerne skifte klubb når som helst. Det var likevel noen i Fulham som ikke likte at Payne skulle flytte nordover i London og da han våknet på kampdagen var alt fotballutstyret hans borte.

Tottenham hadde ingen ekstra støvler som passet, så han ble utstyrt med 10 shilling for å kjøpe et nytt par. Dette fikk noen i Fulham greie på og Tottenham ble klaget inn til London FA for å ha fisket spillere og for å være profesjonelle. Saksbehandlingen var kort. En uke senere var Spurs funnet skyldige i å betale Payne, men de ble frikjent for å fisket ham til klubben.

Payne betalte tilbake de 10 shillingene, og man forsøkte å argumentere med at det ikke var brudd på de gjeldende regler at klubben kjøpte et par støvler.

Enden på visa ble at Tottenham ble suspendert i to uker og Payne i en uke.

Proffer og den første triumfen

Episoden med Paynes støvler førte til to ting. Tottenham fikk enorm oppmerksomhet, og en måned senere kom over 6000 tilskuere for å se dem spille i Southampton St Mary’s. Videre begynte ledelsen i klubben å betvile verdien av å fortsette som amatørklubb under London FAs styre. Selv uten nevneverdige sportslige resultater var det tydelig at klubben hadde potensiale, men da som profesjonell.

I 1894 ble John Oliver valgt til ny president. Han var teppefabrikant og kunne tilby spillerne en jobb i tillegg til fotballen. Han må ta ansvaret, eller æren, for å ha trukket Tottenham inn i profesjonalismens rekker, til tross for tidvis høylytte protester innad i klubben.

Mandag 16. desember 1895 ble klubben profesjonell. 1. februar 1896 spilte Tottenham sin første kamp som profesjonell klubb mot en annen proffklubb - i FA-cupen mot Stoke. Starten var lite minneverdig, våre helter tapte 0-5.

I 1896 forsøkte Tottenham å få en plass i The Football League, men ble avvist i avstemningen. Det gikk bedre da de søkte om plass i The Southern League, og ble valgt inn i 1. divisjon. Ved århundreskiftet kom så den første ligatriumfen da Tottenham vant Southern League i sesongen 1899-1900.

Det store steget

Sesongen etter tok Tottenham sitt første virkelig steg inn i den gloriøse fotballhistorien. 20. april 1901 spilte Tottenham sin første FA-cupfinale. Tottenham var da den første profesjonelle London-klubben som hadde spilt seg til en finale og ble den første klubben utenfor The Football League som hadde vunnet FA-cupen siden ligaen ble stiftet.

Laget ble også det første laget fra Sør-England siden 1882 som vant FA-cupen, etter at man i årevis hadde tatt det for gitt at man aldri noensinne igjen ville se et lag fra sør vinne denne cupen.

Finalen gikk hos Crystal Palace sør i London. Hele 114.815 tilskuere omringet banen og fikk se Tottenham vinne cupen.

Krig

I 1908 ble Tottenham valgt inn i The Football League, og spilte sin første ligakamp mot Wolves 1. september 1908. Tottenham vant 2. divisjonskampen med 2-0 og endte faktisk på en sterk 2. plass i sin første sesong. I årene 1909-1915 spilte man uten spesiell suksess i 1. divisjon, men endte tredje sist sesongen 1914/15. Nedrykket var et faktum.

Etter 1. verdenskrig skulle det bryte ut en ny krig, denne gang med Tottenham og Arsenal i sentrale roller. Vi har valgt å ta for oss rivaliseringen de to klubbene i mellom i detalj i en annen sammenheng, men konstaterer at Tottenham rykket opp i 1. divisjon igjen i sesongen 1919/20.

En ny FA-cuptriumf i 1921 kunne feires etter seier over Wolves på Stamford Bridge.

Sesongen 1921/22 kom Tottenham på 2. plass i 1. divisjon og spilte også semifinale i FA-cupen. Deretter skulle det bli lite å glede seg over før 2. verdenskrig var over og Arthur Rowe overtok som manager.

"Push and run" og ligagull

Arthur Rowe var en mann med store visjoner og en mann som fortsatt respekteres for den jobben han gjorde med Tottenham. Sesongen 1949/50 rykket Tottenham opp til 1. divisjon etter å ha spilt i 2. divisjon siden 1935. Med sentrale spillere som Bill Nicolson, Alf Ramsey, Les Bennett og Len Duquemin imponerte Tottenham hele veien og innkasserte sitt første seriemesterskap.

Andre spillere som må nevnes er Ron Burgess og Eddie Baily, samt keeper Ted Ditchburn. 1951-lagets "push and run" revolusjonerte fotballen og er en av de beste årgangene noensinne.

Arthur Rowe hadde selv spilt over 200 kamper for Tottenham, i årene 1932-38. Han var en utmerket senterhalf, som det het på den tiden, som involverte seg over hele banen og på den måten var han langt foran sin tid med svært stasjonære spillere. Rowe fikk også en landskamp for England, og kampen ble passende nok spilt på White Hart Lane.

Sesongen 1951/52 var også mer enn godkjent med 2. plass i ligaen som fasit. Deretter begynte det igjen å butte imot. Rowe tok motgangen tungt og ble syk. Like før han trakk seg tilbake for godt sørget han for å kjøpe en kar ved navn Robert Dennis Blanchflower. Bedre kjent som Danny skulle Blanchflower bli en av nøkkelspillerne i det neste storlaget i Tottenham.

Bill Nicholson - sjefen for de gode tider

I 1958 overtok Bill Nicholson roret som manager og begynte å legge puslespillet for det som skulle bli et av Englands beste lag noensinne.

Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Action Images

1914979

11. oktober spilte Tottenham mot Everton i sin første kamp med Nicholson som sjef. 10-4 seieren regnes fortsatt som en milepæl i Tottenhams historie.

Med Bill Nicholson som manager overtok Tottenham kronen som Englands beste lag ved å bli første klubb i dette århundret som vant "The Double", altså ligagull og FA-cupseier samme sesong. Dette var i sesongen 1960/61.

Artikkelen fortsetter under jubelbildene.

The Bus with the SPURS players parading their Double winning Trophys in 1961. This picture was taken as the bus passed along Fore Street Edmonton

Dobbellaget kjører gjennom gatene i Tottenham til stor jubel fra fansen.

Spurs Historic League Cup Double Winning Team 1961

Det historiske seierslaget fra 1961.

Danny Blanchflower holding both the F.A Cup and the League Championship Cup in Spurs Double season in may 1961 Pictured at Tottenham Town hall

Danny Blanchflower med FA-cup og Ligatrofeet.

Sesongen etter ble det ny cuptriumf, sammen med 2. plass i ligaen og semifinale i Europacupen for serievinnere (tap med ett mål sammenlagt mot Benfica). Sesongen 1962/63 ble så Spurs den første britiske klubb som vant en europeisk klubbturnering da de ydmyket Atletico Madrid med 5-1 i finalen 15. mai 1963.

Tottenham fortsatte som et av 60-årenes aller beste lag og var alltid med rundt toppen av tabellen. En ny FA-cuptriumf i 1967 gjorde at "Super Spurs" hadde markert seg som tiårets beste lag foruten et visst lag fra en by lenger nord i England som skulle lykkes med å vinne den gjeveste Europacupen i 1968.

70-åra

Første del av 70-åra startet som 60-åra hadde vært, med Tottenham i en rekke cupfinaler og med gode ligaplasseringer. Ligacupseier i 1971 førte til UEFA-cupfinale i 1972. En helengelsk finale der Tottenham slo Wolverhampton sammenlagt.

I 1973 ble det ny ligacuptriumf og igjen viste Tottenham seg fra sin beste side i UEFA-cupen sesongen etter. Denne gang ble det imidlertid tap i finalen mot Feyenoord.

Etter alle disse årene med stor suksessstartet nedturen. Bill Nicholson sa opp etter at Tottenham tapte sine fire første ligakamper sesongen 1974/75. Etter 38 år i klubben som spiller, trener og manager kastet han inn håndkleet. Nicholson returnert senere og var både konsulent og president i en årrekke. Klubbens store mann døde 23. oktober 2004.

Upopulær arvtaker

Tidligere Arsenal-kaptein Terry Neill var intet populært valg blant fansen som ny manager etter Nicholson. Tottenham reddet plassen i 1. divisjon i sesongens siste kamp, men da hjemmefansen ropte på Terry Neill lot iren være å gå ut til dem.

Neste sesong viste Tottenham bedring. En sjuendeplass og en smule mer stabilitet ga løfter om noe mer, men uenighet mellom Neill og styret førte til at Neill trakk seg.

Assistent Keith Burkinshaw overtok. Han måtte se laget rykke ned, men de liljehvite rykket opp igjen på første forsøk.

Sjokkerte etter VM i 1978

Sommeren 1978 sjokkerte Tottenham en hel fotballverden ved å reise til fotball-VM og hente to argentinske verdensmestre til White Hart Lane. Ricky Villa og Osvaldo Ardiles tok turen til Nord-London. Villa scoret i sin første ligakamp og ble spådd en stor karriere. Den ble ikke fullt så stor som mange trodde, men han rakk å bli legendarisk med sine to fantastiske mål i omkampen av FA-cupfinalen 1981. Osvaldo Ardiles - den lille, spede fyren - skulle imidlertid vise seg å bli en av den engelske ligaens beste spillere gjennom alle tider.

I tillegg hadde man Glenn Hoddle og siden kom også Steve Archibald og Garth Crooks.

Ossie Ardiles (t.h.) og Ricky Villa poserer utenfor WHL i 1978. Artikkelen fortsetter under bildet.

Ossie Ricky outside the West Stand in 1978

80-åra

Igjen skulle cupene vise seg å være Tottenhams spesialitet. Seier i FA-cupen etter omkamp i 1981 betydde mye og i neste Wembley-finale var vi igjen på plass. Tottenham ledet 1-0 i historiens første Milk Cup-finale på Wembley mot Liverpool og var i ferd med å avgjøre kampen ett minutt før full tid da Steve Archibald rundet Liverpools keeper og skulle sette ballen i mål.

Skuddet ble imidlertid reddet på streken og Liverpool gikk rett i angrep og utlignet. Ekstraomgangene ble veldig røde og dermed tapte Tottenham sin første finale i Liga- eller FA-cup noenisnne.

I mai var det derimot ny FA-cupfinale, ny omkamp og ny seier. God innsats i cupvinnercupene ble fulgt av glimrende innsats i UEFA-cupen i 1984. Faktisk så legendarisk at Tottenham vant på straffespark hjemme på White Hart Lane.

Med David Pleat som manager var sesongen 1986/87 i ferd med å bli det helt store. Tottenham holdt følge med Everton i ligaen, tapte semifinalen i ligacupen, men gikk til FA-cupfinalen mot Coventry. Det gikk galt. Coventry spilte en slik kamp de bare gjør en gang i sin klubbhistorie og dermed hadde Tottenham også tapt sin første FA-cupfinale.

Slutten av 80-årene er historien om Terry Venables, Gazza og Lineker – en historie som endte lykkelig, men da er vi først inne på nitti-tallet.

90-åra

FA-cupseieren i 1991 smakte meget godt. Lite ante vi at det etter denne maidagen skulle bli lenge til neste gang vi kunne slippe jubelen løs.

Legendene Paul Gasciogne og Gary Lineker feirer seieren over Arsenal i semifinalen av FA-cupen i 1994\1. Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Action Images.

0135775

Manager Terry Venables sluttet med det eneste han kunne ordentlig, nemlig å trene fotballag. I stedet skulle han være direktør og mannens økonomiske krumspring holdt på å kjøre Tottenham helt i grøfta. For å redde klubben hentet han inn businessmogul Alan Sugar og dermed la han egget som førte til at han selv ble jaget ut av direktørkontoret.

Mye stygt ble sagt, klubben ble skadet. Med unntak av Klinsmanns utrolige opphold i 1994/95 ville nedturen vært sammenhengende fra maidagen i 1991. Sesongen 1994/95 ble etter hvert, det vil si etter at den tilbakevendte Ossie Ardiles fikk sparken, en sesong med mange store øyeblikk. Jürgen Klinsmanns mange scoringer og mengder av gode hjemmekamper fikk oss til å se lyst på livet. Helt til vi tapte semifinalen i FA-cupen og vår tyske venn tok farvel.

I mars 1999 sørget George Graham for å gi oss en skikkelig avslutning på et århundre som startet med å vinne FA-cupen. Seieren i Ligacupfinalen betydde så uendelig mye for så mange at det knapt kan beskrives med ord. Etter å ha sett med misunnelige øyne både mot Highbury og Stamford Brdige de siste årene hadde vi igjen meldt oss på i det gode selskap - akkurat i tide til årtusenskiftet.

2000-tallet

I 2001 tok nye eiere over makten i Tottenham. ENIC overtok som største aksjonær etter Alan Sugar og Daniel Levy ble ny styreformann. George Graham fikk sparken som manager og ble erstattet av den tidligere storspiller og klubblegende Glenn Hoddle.

Sol Campbell gjennomførte overgangen ingen kunne tro var mulig ved å forlate Tottenham på free transfer til fordel for erkefiende Arsenal, mens en gammel kjenning vendte tilbake da Teddy Sheringham returnerte til London.

Teddy Sheringen og Glenn Hoddle - to stjernenavn i Spurs-historien. Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Action Images / Andy Couldrigde.

Action Images Andy Couldridge 2

I 2002 spilte Tottenham seg på ny til ligacupfinalen. Kampen endte med tap 2-1 for Blackburn på Millennium Stadium i Cardiff.

I 2003 var det over og ut for Glenn Hoddle som manager. Dette etter en svært dårlig avslutning på sesongen 2002/03 og start på 2003/04-sesongen. David Pleat overtok inntil klubben fant en ny permanent løsning.

Inn mot 2004/05-sesongen ble dansken Frank Arnesen ansatt som direktør og franskmannen Jacques Santini som manager. Ny optimisme herjet, men Santini gav seg som manager etter bare 11 kamper. Nederlenderen Martin Jol overtok kun få dager senere.

Den største blir borte

Natt til lørdag 23. oktober 2004 sovnet Sir William Edward Nicholson stille inn. Nicholson, som er en av de mest betydningsfulle personene i Tottenhams historie, ble 85 år gammel.

Sesongen 2005/06 ble en suksess og Spurs endte på 5. plass - den beste plassering til nå i Premier League-æraen. Men som så ofte før varte ikke suksessen, og Martin Jol fikk sparken etter en laber sesongstart påfølgende sesong. Inn kom spanjolen Juande Ramos. 

Sesongen som fulgte endte med pokal! Spurs vant ligacupfinalen 2-1 over Chelsea etter ekstraomganger.

Gledesscener etter at Chelsea ble slått og pokalen var sikret. Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Action Images / Tony O'Brien.

1966016

Men igjen ble det managerbytte. Ramos fikk nemlig sparken i oktober etter det som var den dårligste sesongstarten på rundt hundre år. Tottenham sto med fattige to poeng etter de første åtte ligakampene. Ringreven Harry Redknapp kom inn portene som hans arvtaker. Sesongen ble reddet med hederlig plassering midt på tabellen og ligacupfinaletap på straffespark mot Manchester United.

Champions League-eventyr

Sesongen 2009/10 ble en real opptur. Tottenham kvalifiserte seg til Champions League for første gang! Klubben var dermed kvalifisert til den gjeveste europeiske klubbturneringen for første gang siden 1961. Champions League-plassen ble sikret etter en sterk sesonginnspurt med hjemmeseire både mot Arsenal og Chelsea og kronet med seier i den avgjørende "play-off-kampen" borte mot Manchester City. Den forgjettede 4. plassen i ligaen var i boks!

CL-eventyret påfølgende sesong var også et eventyr. Klubben nådde helt til kvartfinalen i Champions League etter å ha slått blant andre regjerende mester Inter i gruppespillet og AC Milan over to kamper i åttendedelsfinalen. Vi røk ut mot Real Madrid i kvartfinalen.

På denne tiden hadde også en viss Gareth Bale virkelig slått gjennom. I 2011 og 2013 ble han kåret til årets spiller av spillerne, mens i 2013 ble han også kåret til årets spiller av Football Writers Association. Bale ble for øvrig solgt til Real Madrid sommeren 2013. Engelsk presse rapporterte at overgangssummen var ny verdensrekord, rundt 85 millioner pund.

Champions League, Gareth Bale, Harry Redknapp. Gode stikkord for de nyere årene i Tottenhams historie. Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Action Images / Tony O'Brien.

3382775

Men før den tid tok gjentok Spurs den sterke prestasjonen ved å kapre 4. plassen i serien i 2012, men laget ble snytt for kvalifiseringsspill til Champions League da Chelsea vant turneringen. Ettersom Chelsea havnet utenfor topp 4 denne sesongen snappet de plassen fra Spurs da regelen sier at regjerende mester skal delta i CL påfølgende år. Samme sommer fikk sjefen for de sportslige gode tider, Harry Redknapp, sparken på grunn av uenighet med styret om veien videre. Andre Villas-Boas ble ansatt som ny manager.

Portugiseren leverte en sterk sesong poengmessig, men han fikk bare en hel sesong på WHL.

Villas-Boas forlot klubben i desember 2013. Inn kom Tim Sherwood. Den var en ansettelse som skapte sterke reaksjoner, både i den ene og andre retning. Sherwood fikk Emmanuel Adebayor inn i laget og togoleseren scoret viktige mål. Klubben havnet på 6. plass i ligaen.

Ny optimisme

Det ble med vikariatet i sjefsstolen for Tim Sherwood som ikke fikk fortsette som manager i klubben lenger enn til sommeren 2014. Igjen byttes manager og inn kom argeninske Mauricio Pochettino fra Southampton.

I hans første sesong tok Tottenham seg til ligacupfinalen, men tapte 2-0 mot Chelsea på Wembley. I serien endte Pochettinos første sesong med 5. plass.

Sommeren 2015 kom reviderte tegninger og planer ut for den nye stadion til Tottenham. Den skal etter planen stå ferdig innflytningsklar til sesongstart for sesongen 2018/19.

Pochettinos andre sesong i Spurs ble en enorm opptur! Tottenham var med i gullkampen lenge, men måtte til slutt gi tapt for sensasjonslaget Leicester. På bittert vis tok også Arsenal siste stikk om andreplassen, men Tottenham endte på 3. plass i Premier League! Det var en prestasjon få hadde sett for seg før sesongen, da blant annet Eric Dier ble omskolert til midbanespiller og man gikk til sesongen med kun Harry Kane som seniorspiss i laget.

Champions League returnerte dermed til WHL! Det vil si, påfølgende sesong var rivingen av stadion delvis i gang, og kapasiteten noe redusert. Derfor ble det bestemt at Tottenhams hjemmekamper i CL sesongen 2016/17 skulle spilles på Wembley. 

Wembley blir så hjemmet til klubben både i serie og cup for sesongen 2017/18, før nye White Hart Lane skal stå klar til innflytning ved seriestart 2018/19. 

Foto: Tottenham Hotspur

west aerial night page

Siste på forumet

  • Ingen meldinger